STORT: Fjellanleggets volum er cairka 111.000 kubikkmeter.

Velkommen til hele Norges «harddisk»

MO I RANA: Dypt inne i fjellet i Mo i Rana ligger vår felles kulturarv og vår felles hukommelse, godt bevart men likevel tilgjengelig takket være moderne lagringsteknologi.

Publisert

I Arkivverket og Nasjonalbibliotekets nye fjellanlegg skal kulturarven bevares de neste tusen årene ved hjelp av avanserte tekniske løsninger.

I fjellanlegget skal historiske dokumenter fra Arkivverket bevares under spesielt tilpassede forhold sammen med Nasjonalbibliotekets samlinger av film, foto, bøker, aviser og tidsskrifter.

– I Mo i Rana har vi i Norge et høyteknologisk anlegg i verdensklasse, nå med nye imponerende fjellhaller og sikringsmagasiner. Her vil viktige deler av kulturarven og historien vår – både arkiv- og bibliotekmateriale – bli bevart trygt og fjellstøtt inn i evigheten, sa daværende kulturminister Anette Trettebergstuen da hun åpnet det utvidede anlegget i januar.

Anlegget er en del av et større samarbeid mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket om bevaring og digitalisering av Arkivverkets materiale. Det nye fjellanlegget er så stort at Nidarosdomen kunne fått plass inne i det. Det består av to nye haller med arkivmagasin og et digitalt sikringsmagasin og er bygget i tilknytning til Nasjonalbibliotekets eksisterende fjellanlegg i Mo i Rana. Magasinene gir plass til hele 110.000 hyllemeter med fysisk arkivmateriale, og volumet er på cirka 111.000 m³.

INTERNASJONAL OPPSIKT: - Vi har stadig besøk fra andre nasjoner som vil se hvordan vi har gjort det her, sier Johnny Edvartsen leder for kulturarvdigitalisering ved Nasjonalbiblioteket.

– Vi har mellom halvannen og to millioner objekter inne i fjellet, forteller Jonny Edvardsen.

Han er leder for kulturarvdigitalisering og har tatt på seg oppgaven med å vise Moderne Transport det nye anlegget.

Gjøres tilgjengelig

I DRIFT I 20 ÅR: Den første delen av anlegget ble åpnet i 2003, og ble da som nå automatisert av Swisslog.

De neste ti årene skal fjellhallene fylles med historisk materiale. Tilrettelagte logistikksystemer og automatisering i det nye anlegget gjør at prosessen med å få materialet inn og ut av fjellet kan skje sikkert og effektivt. Dette betyr at tilgjengeligheten til materialet øker i betydelig grad.

Tilgjengeligheten sikres blant annet ved et miniloadanlegg med seks kranganger fordelt på to konstruksjonssoner levert av Swisslog. I tillegg er en AGV-forbindelse (Automated Guided Vehicle) inkludert i et varemottak i en tilstøtende bygning, samt plukkstasjoner, banesystem og Swisslogs SynQ WMS. Swisslog leverte også den første automasjonen til Nasjonalbiblioteket tilbake i 2003.

Anlegget blir sett på som ledende i verden.

– Vi har stadig besøk fra andre nasjoner som vil se hvordan vi har gjort det, her, sier Edvartsen.

Lite oksygen

AUTOMATISERT: AGV-er sørger for transport av materiale innover i fjellet.

Materialet som befinner seg inne i fjellet, er i stor grad uerstattelig. Derfor er det gjort mange sikringstiltak. Lavt oksygennivå forhindrer at det oppstår brann. Det er faktisk så lite oksygen inne i hallene, at det er umulig å få fyr på en fyrstikk. Jevn temperatur sikrer at materialet bevares under de beste forhold.

– Vi må regulere fukten for å hindre forråtnelse, og i tillegg bli alt som kommer inn også frosset først, for å ta liv av eventuelle insekter, sier Edvartsen.

Arkivverkets materiale lagres i stålkasser som er identifisert med strekkoder, og kassene lagres etter det såkalte «kaoslagringsprinsippet». Det finnes ikke noe system for hvor hver kasse skal lagres eller hva som lagres i hver enkelt kasse. Men hvert dokument som lagres, knyttes til sin stålkasse, og dermed vet systemet hvilken kasse som må hentes ut for å få tak i et gitt dokument eller en publikasjon.

Nasjonalbiblioteket har også fått ansvar for å digitalisere kulturarvmateriale for arkiv, bibliotek og museer i hele landet. Et nytt digitalt sikringsmagasin i fjellet mangedobler kapasiteten for digital lagring av det kulturhistoriske materialet.

Powered by Labrador CMS