USAs postvesen ved et veiskille -  privatisering neste?

Det amerikanske postvesenet, US Postal Service (USPS), er en gigant i det føderale systemet i USA med 640.000 ansatte. Sammenlignet med hvordan det norske statlige postvesenet er organisert gjennom Posten Bring, finnes det både likheter og store forskjeller.

USPS har i mange år vært en semi-uavhengig institusjon, men de har hatt det samme viktige samfunnsoppdraget som Posten har hatt i Norge: Å levere post til alle landets innbyggere, til lik pris og kvalitet, uansett hvor de bor. Dette som ofte refereres til som universelle posttjenester i Norge og som "universal service obligation" i USA. 

Men akkurat som i Norge har det blitt stadig vanskeligere å opprettholde disse tjenestene uten store offentlige tilskudd. Bare i fjor hadde USPS et underskudd på 9,5 milliarder dollar – omtrent 100 milliarder norske kroner.

De store underskuddene har ført til økt press utenfra. Blant annet har "Department of Government Efficiency" (DOGE), en effektiviseringsgruppe med Elon Musk i en sentral rolle, begynt å interessere seg for USPS. DOGE jobber for å gjøre føderale tjenester billigere og mer effektive - ofte på svært kontroversielt vis.

Samtidig vurderer president Donald Trump å legge USPS inn under Handelsdepartementet. Dette har skapt stor debatt i USA, et land som er mer politisk delt enn på lenge.

Et varslet skifte – eller et demokratisk risikoprosjekt?

Kritikere mener Trumps plan kan bety slutten for et nøytralt og offentlig kontrollert postvesen. De frykter høyere portopriser og dårligere service, særlig i distriktene. I tillegg handler mye av motstanden om frykten for at postvesenet skal bli politisert – spesielt med tanke på rollen USPS har hatt i håndteringen av stemmegivning ved valg. I valget i 2020 spilte USPS en viktigere rolle enn noen gang som følge av at langt høyere andel poststemmer under pandemien enn det som er vanlig. Men selv i et normalt valgår som 2024 fraktet de nesten 100 millioner stemmesedler (må ikke forveksles med antall stemmer, da stemmesedler også ble distribuert til de som ønsket å stemme via post).

Selv om saken er potensielt svært alvorlig for amerikansk demokrati, har den fått relativt lite oppmerksomhet - både i USA og internasjonalt. Presidentordrer og raske politiske utspill dominerer nyhetsbildet, og mange viktige temaer drukner. 

Privatisering - og økt satsing innen logistikk?

Bekymringer om høyere porto i USA og dårligere posttilbud på den amerikanske landsbygda er en tematikk som aldri vil nå opp i nyhetsbildet i norske medier. Den samme debatten ruller og går i mange europeiske land. 

Debatten som dreier seg om politisering av postvesenet, fortjener imidlertid oppmerksomhet. Ikke minst i et politisk klima der sentrale samfunnsinstitusjoner er under press i USA. At landets statlige distribusjonstjeneste oppfattes som partipolitisk nøytral er en viktig sikkerhetsventil for hele samfunnet.

For oss som er opptatt av logistikkbransjen og utviklingstrekk her, er det spennende å se i hvilken retning et modernisert amerikansk postvesen tar. Om man kun bruker verktøy som å redusere servicetilbudet (spare kostnader) og øke portoprisene (øke inntektene), eller om man legger opp til en privatisering av USPS. I så fall bør man ikke bli overrasket om USPS går etter en nordisk modell der ulønnsomme posttjenester i mye større grad enn i dag kombineres med nye virksomhetsområder innen logistikk- og pakkedistribusjon.

Målet med å legge USPS under Handelsdepartementet skal være å redusere underskuddene og gjøre postvesenet mer strømlinjeformet. Hvordan dette konkret skal skje, er det imidlertid få detaljer om.

Til forskjell fra Norden har USPS lenge holdt fast ved rollen som klassisk postselskap. I motsetning har statlige nordiske aktører som Posten Bring, PostNord og Posti utviklet seg til logistikkselskaper, der post bare utgjør en stadig mindre del av virksomheten. I Danmark har PostNord sågar nylig besluttet å avvikle all vanlig postlevering og kun fokusere på pakker fra neste år. 

Det er likevel ikke slik at USPS ikke er et logistikkselskap de også. I absolutte tall er de langt større enn for eksempel Posten Bring - en naturlig konsekvens av at USA er langt større enn Norge i markedsstørrelse. 

USPS spiller både en svært sentral rolle i distribusjonskjedene til de privateide transportgigantene (som FedEx, UPS og Amazon) og har i tillegg tatt grep for å bli mer relevante i logistikkmarkedet. Tjenester som "USPS Connect" og "USPS Ground Advantage" har styrket deres konkurranseevne mot selskaper som FedEx og DHL innen visse segmenter. USPS tilbyr også internasjonale fraktalternativer for netthandelsforhandlere, med leveringstider og priser som varierer avhengig av destinasjon og valgt tjeneste.

Det er imidlertid vanskelig å tolke signalene fra Trump-administrasjonen - og selskapet selv - om USPS vil gå enda tyngre inn i logistikkmarkedet for å få flere ben og stå på og få logistikkinntekter som kan bidra til å begrense behovet for statlige overføringer.

Lederskifte midt i stormen

USPS styres av et styre utnevnt av presidenten, mens Generalpostmesteren fungerer som administrerende direktør. Selskapet drives kommersielt, men har viktige offentlige forpliktelser. Mandag kunngjorde Generalpostmester Louis DeJoy, som ble utnevnt av Trump i 2019, sin avgang. Han har vært en kontroversiell leder, kjent for harde kutt og en reformplan som har skapt både støtte og protester. Til tross for at han har begrenset den økonomiske blødningen kraftig de siste årene, etterlater DeJoy seg et postvesen i dyp økonomisk krise. Selv med store reformer gikk USPS 9,5 milliarder dollar i minus i forrige regnskapsår (regnskapsåret endte i september 2024). Han har tidligere kunngjort at 10 000 ansatte står i fare for å miste jobben gjennom frivillige sluttpakker. Dette var før DOGE kom inn i bildet. 

Med hans avgang står Trump fritt til å utnevne en ny leder – kanskje en som er mer åpen for en omlegging mot privatisering. 

Det hvite hus har ikke kommentert avgangen og om de har vært direkte involvert, men så sent som i forrige uke fikk Stephen Gardner, toppsjefen i det statlige passasjertogselskapet Amtrak fyken av Trump-administrasjonen. Amtrak tilsvarer Vy i "amerikansk drakt".