Artikkelforfatteren
- Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside.
- Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
- Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
- Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
- Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
For mange kan dette virke som en rent
nasjonal avgjørelse for USA, men beslutningen vil få globale ringvirkninger –
inkludert betydelige effekter for Norge og norske bedrifter.
Det er mulig for å argumentere for at morgendagens rentebeslutning i USA kan være langt viktigere for norske bedrifter enn torsdagens rentebeslutning fra Norges Bank.
Hvorfor er Fed
sin beslutning så viktig?
Den amerikanske sentralbanken har de siste årene, i likhet med mange andre sentralbanker, inkludert den norske, ført
en aggressiv renteøkning for å dempe en høy inflasjon. Der Ida Wolden Bache og Norges Banks rentebeslutninger er for parenteser å regne i det globale pengemarkedet, er Fed-sjef Jerome Powells en "big deal". Satt litt på spissen sitter Powell med hånden på den globale "pengekrana".
Under pandemien var rentene rekordlave og myndigheter verden over pumpet penger inn i økonomien (quantiative easing). Med sterk inflasjon kom behovet for å holde igjen, der grepet var å skru igjen pengekrana. Dette ble gjort ved å øke styringsrentene og strupe likviditeten i pengemarkedet (quantitative tightening).
Nedjustering på 0,25 eller 0,5 prosentpoeng?
I morgen venter finansmarkedet at Powell for første gang på flere år vil skru på likviditetskrana igjen.
En nedjustering av renten på 0,25 prosentpoeng er svært sannsynlig, gitt de tilbakemeldingene som er gitt om ståa i amerikansk økonomi (diverse nøkkeltall, inkl. konsumprisindeks, arbeidsledighetstall, etc).
En del tror Powell vil sette ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. Og det finnes sågar enkelte superoptimister som mistenker at han kan sette ned renten med 0,75 prosentpoeng.
En nedgang på 0,75 prosentpoeng på ett møte tilhører sjeldenhetene, og er lite sannsynlig, men 0,5 prosentpoeng er godt mulig. Og selv en rentenedgang på kun 0,25 prosentpoeng kan gi en liten boost til verdens finansmarkeder, ikke minst siden det alltid er viktig med trendbrudd. At piler snur gir i seg selv gir en viss grunn til optimisme. Det er alltid ålreit å komme ut av en bekmørk tunnel, selv om kjøreturen hjem fortsatt er lang.
Hvordan vil markedet reagere?
Det er alltid en risiko for at man blir skuffet. De globale markedene opererer ikke i et vakuum, også de har fått med seg signalene om rentekutt. Under børsuroen i begynnelsen av august var det mange som tok til orde for en renteøkning allerede i august (børsnedgangen var initiert av en uventet renteøkning i Japan som ødela for en kjent finansstrategi man kaller "carry trade", dvs. å låne penger "rentefritt" i Japan for å utføre investeringer i finansmarkedet utenfor Japan).
Når en rentenedgang til en viss grad allerede er "priset inn" av markedet, har mange dermed allerede allokert midler i påvente av en rentenedgang med forventninger om en påfølgende boost i aksjemarkedet (det man gjerne omtaler som "buy the rumour, sell the news"). Risikoen er dermed at en nedgang på kun 0,25 prosentpoeng sånn sett vil bidra til et ganske flatt marked, til tross for at beslutningen som sådan er positiv.
Viktig også for norske selskaper
Som nordmann skal man ikke undervurdere betydningen rentenivået i verdens største økonomi har for de internasjonale finansstrømmene. Valutakurser, råvarepriser og
investeringsbeslutninger vil alle påvirkes av morgendagens rentebeslutning. Dette er opplagt forhold som også er viktig for norske bedriftsledere. Om Powell i morgen kveld signaliserer at det nå er "full gass" i amerikansk økonomi med påfyll av likvide midler, kan dette være startskuddet norske bedrifter har ventet på for lysere tider også her på "bjerget".
På den annen side, om renten holdes uendret, vil det være duket for økt skepsis og lavere likviditet i markedet. Gitt den "sikkerheten" som er om et forestående rentekutt, vil det å holde renten uendret nå virke som en bremsekloss på verdensøkonomien inn i fjerde kvartal.