En ny vitenskapelig studie publisert i tidsskriftet Transportation Research Part E: Logistics and Transportation Review i 2025 gir et bilde av potensialet for grønt hydrogen som råvare for transportsektoren i Europa. Studien er gjennomført av forskere ved Linköpings Universitet, med professor Ou Tang i spissen. Forskerne har analysert kostnadene ved lokal, off-grid produksjon av grønt hydrogen i 320 europeiske byer fordelt på 32 land. Analysen baseres på værdata (vindhastigheter og solstråler) over en 16-årsperiode i de ti største byene i 32 europeiske land.
Du kan lese rapporten her.
Studien har et bredt perspektiv på bruk av hydrogen som energibærer og inkluderer kostnader knyttet til produksjon for tunge transportformer som lastebiler og busser.
Grønt hydrogen
Grønt hydrogen - det vil si hydrogen produsert ved elektrolyse med kun fornybar energi - har blitt løftet fram som en sentral del av nullutslippsstrategiene for tunge transportkøretøy, skip og i noen scenarier også luftfart. EUs energipolitikk legger opp til at hydrogen kan dekke en betydelig del av transportens energibehov fram mot 2050, særlig der batterier alene ikke strekker til.
Men mens mange politiske strategier og industriaktører snakker om hydrogen som «game-changer», har det vært lite robust, datadrevet kunnskap om hvordan lokale værforhold, tilgang på fornybar energi og infrastruktur faktisk påvirker kostnadene ved å produsere hydrogen basert på "off-grid"-systemer som solkraft og vindkraft.
Hovedfunnene i studien
- Sørlige deler av Europa med mye sol (som Spania og Portugal) og jevn vind (Malta) har betydelig lavere produksjonskostnader enn nordlige storbyer.
- I nordlige regioner - inkludert Norge, Sverige og Finland - er kostnadene blant de høyeste i hele Europa, primært på grunn av mindre solinnstråling og mer uforutsigbar energitilgang for elektrolyse.
- Kostnadene for grønt hydrogen varierer kraftig mellom europeiske byer, langt mer enn mange tidligere analyser har antydet.
- Batterier kan spille en rolle for å stabilisere produksjonen og redusere kostnadene noe, men effekten er langt mindre i vinddominerte områder enn i solrike strøk.
Hvordan kommer Norge ut i studien?
Den største svakheten vi har funnet i studien, handler ikke om selve metodikken. Allerede i grunnpremisset ligger det at man har sjekket kostnader for "off-grid"-produksjon, det vil si vindkraft og solkraft. Norge havner dermed i den dyre enden av kostnadskurven i denne studien - fjerde dyrest og kun slått av Estland, Island og Finland. Gjennomsnittsprisen for årene 2030-2050 estimeres til 6,64 euro per kg hydrogen, dobbelt så dyrt som Malta med en estimert snittpris på 3,27 euro per kg hydrogen.
Siden forskerne her kun ser på lokal sol- og vindkraft utenfor strømnettet (off-grid), hjelper det ikke at vi har mye vannkraft på nettet. Resultatene viser at våre værforhold rett og slett ikke er optimale for slike isolerte hydrogenfabrikker.
Dette er et viktig skille, ettersom vannkraft ofte trekkes frem som Norges største konkurransefortrinn for hydrogenproduksjon. Ved å koble hydrogenanlegg direkte til strømnettet i områder med mye vannkraft, vil regnestykket se helt annerledes ut enn i denne studiens isolerte vind- og solscenarier.
