- 2023 har vært et gjennombrudd for infrastruktur

Slik svarer Ingelin Noresjø, programlederen for Grønt Landstransportprogram, når vi ber henne oppsummere omstillingsarbeidet i tungtransporten siden vi snakket med henne sist for et drøyt år siden.

Kun et «toppet lag» er godt nok om Norge skal nå målsettingen om å halvere klimagassutslippene fra landbasert transport i 2030. Grønt Landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid om det grønne skiftet i landtransporten, som samler 24 medlemsorganisasjoner og 72 partnerbedrifter. Det siste året har GLP styrket laget med to nye ansettelser, mer enn 20 nye partnerbedrifter har sluttet seg til rekkene, og det er igangsatt tre nye piloter.

- Viktige skritt innen infrastruktur

- Det som kjennetegnet 2022, og som også har fortsatt inn i år, er at lastebilprodusentene begynte med større serieproduksjon av tunge elektriske lastebiler. En overgang til grønn tungtransport fordrer jo at det faktisk finnes gode alternativer til diesel-lastebiler, smiler hun. 

- At det har begynt å komme en del tyngre elektriske lastebiler har vært en viktig milepel. Men man kommer som kjent ikke langt med en lastebil uten god infrastruktur. På dette feltet er det gjort store og viktige skritt i år. Her har det skjedd mye positivt, med etablering eller tilsagn om støtte til el-ladestasjoner samt fyllestasjoner for biogass og hydrogen. I tillegg har regjeringen i sommer presentert sin nasjonale plan for utrulling av ladeinfrastruktur for lastebiler. Den har vi ventet på, sier Noresjø.

Her finner du: «Nasjonal ladestrategi» 

- Hva tenker du om planen?

- Planen som sådan er ganske god, den. Men det er fortsatt bare det, en plan. Jeg blir jo ikke fornøyd før myndighetene begynner å levere på strategien, og får etablert ladeinfrastruktur som gjør det enklere for transportører å skifte til elektrisk drift, sier hun.

Arealer til ladestasjoner, næringsaktører som vil drifte, og ikke minst kapasitet i strømnettet, er utfordringer som må løses. 

- Strømkapasitet varierer en del, og vi vet dette er en stor utfordring for en del selskaper som ønsker å etablere depotlading i tilknytning til egen virksomhet. Det kan føre til en mismatch mellom etterspørsel og muligheter for elektrisitet til depoter hos bedriftene eller offentlige ladepunkter, sier hun.

- Transport må løftes høyere på klima-agendaen

At regjeringen har varslet at miljø og bærekraft skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser fra januar 2024, ser Noresjø som en viktig katalysator for omstillingen i veitransporten. 

- Det kan være tøft å være først ute, men samtidig ønsker man i hvert fall ikke å være sist. Da taper man mange transportoppdrag i tiden fremover, påpeker Noresjø.

Hun påpeker at transportsektoren er Norges største utslippssektor, og at det er helt avgjørende å prioritere utslippskutt i sektoren om Norge skal nå de ambisiøse utslippskuttene i Parisavtalen frem mot 2030. 

- Vi mener derfor at transport må løftes høyere på klima-agendaen og at sektoren får større annerkjennelse for det arbeidet som gjøres. Hele bransjen er klar for å omstille seg, men man trenger tydelige signaler og forutsigbarhet fra myndighetene. Med det mener vi en klar plan for produksjon av mer strøm, biogass og hydrogen, og en tilhørende plan for utbygging av infrastruktur. Da vil lastebilene komme på veiene, fastslår hun

Noresjø viser til at Grønt Landtransportprogram blant annet har fullført fase 1 av pilot for elektriske lastebiler ved å få 100 el-lastebiler på Østlandet, med positive brukererfaringer å vise til. Nå starter fase to ved at ladeselskapet MER bygger infrastruktur for lading.

Biogass, batterier og hydrogen

I disse dager blåser det en «elektrisk vind» over Norge. Mye av det som skrives om «grønn omstilling» i veitransporten i dag handler om elektriske drivlinjer. Hver eneste måned kommer det drypp fra de ulike lastebilprodusentene, enten det er snakk om nye modeller med stadig bedre ytelse, at el-produksjonen kan rampes opp ved fabrikker rundt omkring i Europa eller at det er inngått store kundeordre. Noresjø gleder seg over fremgangen og de positive signalene, men påpeker at det er «flere veier til Rom». Både biogass og hydrogen vil være viktige supplementer til el-lastebiler.

Biogass-satsingen i transportbransjen fikk seg et skudd for baugen i sommer, da Enova fjernet støtten for kjøp av biogass-biler. Noresjø stiller seg kritisk til avgjørelsen, og mener bortfallet av støtten skjedde for tidlig og at det bremser overgangen til biogass. Hun er likevel klar på at bortfallet av Enova-støtten ikke er noe banesår for biogass i tungtransporten i Norge, og at det fortsatt vil være en viktig del av den grønne omstillingen. Hun viser blant annet til at det er en spennende pilot i GLP, der blant annet Rema 1000 arbeider med å bygge infrastruktur for biogass på Vestlandet, mellom Kristiansand og Ålesund, og i Nord-Norge mellom Fauske og Alta. 

Biogass var en teknologi som kom tidlig på markedet, før elektriske alternativer har dukket opp i den senere tid. Hydrogen er et tredje alternativ, som kan bli interessant for norske transportører på sikt, men som nå fremdeles er på modningsstadiet. 

- Det som ruller rundt på veiene av hydrogen-lastebiler nå er prototyper, men er teknologi som vi også tror at kommer til å bli viktig på sikt, sier hun.