Kort vei fra studier til karriereløft

Les også:

Fra praksis til teori – i mål med fire år med logistikkstudier

Moderne Transport har satt kursen mot Mjøsbyen Gjøvik. Her, i hjertet av Innlandet, har Fagskolen Innlandet siden 1990-tallet tilbudt en praktisk rettet logistikkutdanning. Mange kjenner skolen som "Teknikern", men den er langt mer enn det. Tilbudet er utviklet i tett samarbeid med næringslivet i Innlandet der spesielt næringsklyngen på Raufoss har vært en sentral samarbeidspartner.

– Logistikken inn fra sidelinjen

Fleksible utdanningsløp og høy relevans gjør tilbudet treffsikkert i et arbeidsmarked der kompetanse etterspørres som aldri før.

– Logistikkfaget har hatt en fin modningsreise de siste årene. Faget har beveget seg fra å være på sidelinjen til å bli definert som en kjernefunksjon i bedriftene. Det merkes på etterspørselen, sier Ruth Laeskogen Hoff. Hun har siden 2022 hatt stillingen som avdelingsleder industriell teknologi/logistikk og bærekraft ved Fagskolen Innlandet.

En praktisk tilnærming tilrettelagt for «bransjefolk»

I motsetning til mye annen utdanning, så retter ikke studietilbudet primært seg mot de som skal rekrutteres til logistikkbransjen – men til de som allerede er i operative logistikkjobber. Fellesnevneren for de ca. 250 studentene som er innrullert i skoleåret 2024/25 for deltidsstudier, nettstudier eller enkeltmoduler, er at de enten sikter mot å gjøre nåværende jobb enda bedre, eller å formalisere kunnskap og ny kompetanse som kan åpne nye karriereveier innen logistikkbransjen. For Fagskolen som helhet – på tvers av alle studier – er snittalderen på studentene 33 år. Logistikken skiller seg ikke nevneverdig fra andre studier ved Fagskolen på Gjøvik, uten at Hoff satt med nøyaktig snittalder for logistikkstudentene foran seg under intervjuet.

– De som studerer hos oss er ofte allerede en del av bransjen og har som regel en ganske bred operativ erfaring. Enten i form av fagbrev eller lang erfaring. Felles for alle er at de ønsker å utvikle kompetansen. For mange er det også viktig å formalisere kompetansen – eksempelvis for å stå sterkere når nye karrieremuligheter åpner seg senere, forteller hun.

– Studier kompletterer hverandre

Vi treffer avdelingsleder Hoff sammen med faglærer Kjersti Nordengen. Duoen er opptatt av å ikke snakke ned andre læreinstitusjoner som i større grad har også har ansvar for å rekruttere nye hoder inn til logistikkbransjen.

– Vi trenger en god miks, og vi utfyller hverandre godt, sier de om andre utdanningsløp som enten har en mer akademisk tilnærming, eller som er inngangsport inn til næringen for de unge, påpeker duoen.

Men det de påpeker som en unik fordel for den svært praktisk rettede utdanningen på Gjøvik, er gruppedynamikken man får i klasserommet når mange studenter allerede besitter en solid dose bransjeerfaring.

– De som studerer hos oss brenner for logistikken og har funnet ut at det er et karriereløp de trives i eller en bransje de vil jobbe i. Ikke bare er de topp motiverte, men det at de i stor grad har praktisk erfaring bidrar også til å løfte frem mange reelle operasjonelle og strategiske problemstillinger. Det er også givende for oss faglærere å få feedback fra studenter som kommer fra en operativ hverdag der de løser små og store logistikkutfordringer. Det gir en god gruppedynamikk, og jeg synes jeg lærer veldig mye selv også, sier Nordengen. Hun har selv tung logistikkbakgrunn å se tilbake på gjennom flere tiår i logistikkbransjen fra selskaper som Schenker, TINE og Nor Tekstil.

Skal gi bedriftene den kompetansen de trenger

Hoff understreker at Fagskolen ikke kun er til for studentene. Samfunnsoppdraget handler i stor grad om å være «arbeidslivets hjelpere».

– Vi skal sørge for at næringslivet får den kompetansen de har behov for, sier hun.

Hele næringslivet er i rivende utvikling – og logistikken går ikke fri fra endringer. Snarere tvert imot. Logistikknæringen står helt i frontlinjen, enten det er snakk om introduksjon av AI, digitalisering, automasjon eller en total omlegging av vareforsyningen som følge av pandemi, krig eller ny handelspolitikk. Ett ord som går igjen i samtalen med Hoff og Nordengen er tilpasningsdyktighet. At pensum "må henge med". At ingen læresetninger kan være skrevet i stein, og at kunnskap og kompetanse hele tiden må sørge for å være relevant.

– Det er ekstremt viktig og noe vi har mye fokus på, sier Hoff.

– Hvordan holder dere utdanningen relevant og oppdatert?

– Det er mange arenaer der det gis input til hva slags kompetanse studentene trenger. Mye får vi i dialogen med næringslivet og bedriftene og i ulike fagarenaer. Men også i klasseromsdiskusjoner med studentene. De kommer med fersk feedback fra sine bedrifter, noe som gir oss verdifull input om hva slags kompetanse bedriftene etterspør. Fagrådet som er med å forme utdanningen og pensum får mange tilbakemeldinger på "hvor skoen trykker" for bedriftene, forteller Hoff.

– Vi lager ikke pensum bak en lukket dør. Hvis bransjen ber om mer fokus på AI i Excel, beredskap eller last mile-distribusjon, ser vi om det er grunnlag for å lage en modul på det – slik vi blant annet har gjort med "last mile" og bylogistikk. Det er hele poenget med å være "arbeidslivets skole", smiler Nordengen.

– Og hva slags endringer har man sett de siste årene?

– Effektivisering har alltid vært en viktig del, men blir stadig viktigere. Også i et bærekraftperspektiv. Og de siste årene har også beredskap og praktisk bruk av AI-verktøy blitt stadig viktigere, forteller Nordengen.

I kjølvannet av pandemien ble "just in time"-konseptet ladet med nytt innhold.

– Etter at man har fått driftsforstyrrelser i de globale forsyningskjedene på grunn av pandemi, krig og andre hendelser, ser man at man innen logistikkfaget jobber helt annerledes. I utdanningen legger vi vekt på hvordan man skal lykkes og håndtere de praktiske utfordringene man står i. Å løse morgendagens utfordringer med gårsdagens arbeidsmetoder er ikke veien å gå, understreker Hoff. 

- Vi ser en økende etterspørsel etter kompetanse som gjør næringslivet robust på tvers av bransjer og leverer dette til helse, produksjonsbedrifter, lager, speditører, Forsvaret, tjenestetilbydere og mange flere som ser verdien i god logistikk, legger Nordengen til.

Duoen understreker at tilpasningsdyktighet blir stadig viktigere i et arbeidsliv som hele tiden fornyer seg. Det å fylle på med kompetanse for de ansatte hele veien er viktig – enten det skjer i regi av bedriftene selv eller aktører som Fagskolen Innlandet.

– Om du er 50 år, har du minst 17 år igjen i arbeidslivet. Vi er opptatt av å få frem at det aldri er for sent å vende tilbake til skolebenken, sier Nordengen.

For man trenger ikke ta deltidsstudium over tre år eller nettundervisning og samlinger over fire år, der man sitter igjen med en tittel som fagskoleingeniør i logistikk og 120 studiepoeng. Duoen forteller om en kraftig økning i interessen for enkeltmoduler.

– Dette er et spisset og mye kortere studieløp som foregår over en periode på ni uker. Det vil være overkommelig for de fleste, for det er jo lagt opp slik at man både skal kunne kombinere det med jobb og familieliv ved siden av, forteller Hoff.

Sterk vekst

Avdelingsleder forteller om en sterk vekst de siste årene. Fra rett under hundre studenter i 2020/21 til 250 i inneværende studieår.

- Denne veksten er et tydelig bevis på at vi leverer utdanning med høy kvalitet og sterk relevans for arbeidslivet. Gjennom en utvidet studieportefølje og målrettet utvikling av tilbudene i tråd med arbeidslivets kompetansebehov, har vi klart å møte en økende etterspørsel etter logistikk-kompetanse – en trend som bare vil forsterkes i årene som kommer, sier hun.

Et viktig løft for yrkesfag

Tidligere i år la regjeringen frem en ny stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning som innebærer et stort løft for fagskolene på deres egne premisser. Den åpner blant annet for at fagarbeidere kan ta utdanning på nivå 6 og 7 – tilsvarende bachelor- og masternivå – gjennom det som nå betegnes som "yrkesbachelor" og "yrkesmaster". Implementeringen vil imidlertid ta tid, for først må lovverk og rammer fastsettes.

– Dette er et paradigmeskifte og en historisk mulighet for å løfte yrkesfag og sikre et tydelig og likeverdig utdanningsløp parallelt med den akademiske søylen, uttalte rektor Gard Tekrø Rolid da nyheten ble kunngjort i mars.