Tall fra Norges Sjømatråd for første kvartal viser at de norske sjømateksportørene forsynte det internasjonale markedet med cirka 580.000 tonn i første kvartal i år:
- fordelt på 260.000 tonn fra havbruk (oppdrettsnæringen)
- og 320.000 tonn fra fiskeri (villfisk, fisk og sjømat fanget i sitt naturlige habitat).
Her er det særlig fra den naturlige fangstmiljøet volumene har sunket sammenlignet med foregående år.
1,2 milliarder kroner mindre enn for ett år siden
Norge eksporterte sjømat for 40,2 milliarder kroner i første kvartal, en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode ifjor. I nominell kroneverdi er nedgangen 1,2 milliarder kroner.
- Takket være en svak norsk krone og høye priser var det vekst i eksportverdien i januar og februar. I mars avtok imidlertid valutaeffekten, samtidig som det har vært volumfall for en rekke arter i årets første tre måneder. Resultat ble en verdinedgang i sjømateksporten i første kvartal, forklarer administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer i forbindelse med at kvartalstallene ble presentert.
Første kvartal ble preget av lavere laksevolum og en rekke kvotereduksjoner på villfangstsiden.
- I årets tre første måneder ble det landet betydelig lavere volum av torsk, sild, makrell og kongekrabbe enn i samme periode i fjor. Reduserte kvoter er et viktig tiltak for å sikre at fiskeriressursene forblir bærekraftige, men gir samtidig Norge mindre sjømat å eksportere, sier Christian Chramer.
Syv av ti kroner kommer fra laksen
Laksen har stått for 41,9 prosent av volum innen sjømat i første kvartal (sild 10,7 prosent, torsk 8,1 prosent og makrell 8,0 prosent) er nærmest i volum.
Laksen står imidlertid for hele 69,4 prosent av verdien av norsk sjømateksport i første kvartal, etterfulgt av torsk (8,4 prosent).
I februar hadde norsk sjømateksport hatt en tre år lang sammenhengende verdivekst, sammenlignet med samme måned året før. I mars ble denne rekken brutt. Da falt eksportverdien med 2,2 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Mens lakseprisen økte kraftig i mars i fjor, har vi ikke hatt en tilsvarende utvikling i samme måned i år. Samtidig var påsken tidligere i år, noe som gjorde at det var færre arbeidsdager i mars i år enn i fjor. Begge disse faktorene påvirket eksportverdien, forklarer Chramer.
Avtagende matvareinflasjon
En svakere norsk krone, kombinert med høy matvareinflasjon globalt, har bidratt til å løfte norsk sjømateksport til stadig nye høyder de siste årene. Nå har imidlertid matvareinflasjonen avtatt.
- Ifølge matprisindeksen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har det vært et fall i globale matvarepriser på over ti prosent i de siste tolv månedene. Lavere matvarepriser har nok også bidratt til å dempe prisutviklingen på norsk sjømat i første kvartal, sier Christian Chramer.
Cirka 60 prosent til Europa
Norge eksporterte sjømat til totalt 137 land i første kvartal. Det er syv flere enn i samme periode i fjor.
Som største eksportland troner Polen. Ikke først og fremst fordi de er så mye mer glad i norsk laks enn andre, men fordi landet fungerer som et stoppested videreforedling før sjømaten sendes videre til nye markeder.
Danmark og USA følger på de neste landene bak Polen.
Ser man på regional fordeling og ikke på enkeltland, er det Europa som, med god margin, holder tronen som det viktigste markedet for norsk sjømat. Totalt ble det eksportert norsk sjømat for 23 milliarder kroner til EU i første kvartal (en vekst på 1 prosent sammenlignet med Q1-2023). Det tilsvarer drøyt 57 prosent av eksportinntektene. Legger en til land i Europa utenfor EU ender man opp med en markedsandel i Europa oppunder 60 prosent.
