Har du noe på hjertet?
- Logistikk Inside er opptatt av meningsmangfold og bransjestemmer som kan bidra til å gi våre lesere nye perspektiver.
- Vi inviterer deg til å sende inn kronikker, faginnlegg eller debattinnlegg! Enten du har innsikt i logistikkens fremtid, ønsker å diskutere bransjeutfordringer, eller har tanker om innovasjoner som vil påvirke vår sektor, vil vi gjerne høre fra deg!
Vennligst merk at vi ikke publiserer innlegg som fungerer som "salgsinnlegg" eller som aktivt promoterer enkeltprodukter eller enkeltbedrifter. Slike innlegg vil ikke bli vurdert for publisering.
Send inn ditt bidrag og bli en del av diskusjonen som former fremtidens logistikk!
Send til: tips@logistikkinside.no
I fjor opplevde vi at «Hans» stengte opptil 114 veger på en gang – inkludert alle hoved forbindelser mellom nord og sør og øst og vest i landet.
Vi har opplevd at vinteren kommer til Sørlandet først og at sommeren er lengst og varmest i Øst-Finnmark, og vi har hatt tøffe flom- og skredhendelser på Østlandet nå i høst.
Krevende forhold
Statens vegvesen har en veldig god beredskap over hele landet – 365 dager i året og 24 timer i døgnet. Hvert eneste år håndterer vi krevende vintre, skumle skred og vann på ville veger mange steder i landet.
Dette er hendelser som fører til at veger må stenges i kortere eller lengre tid og at vi må bruke penger på å reparere skader.
Ekstraordinær
«Hans» var likevel ekstraordinær – både i geografisk utbredelse og skadeomfang. Både vi og de andre transportetatene ble satt på prøve. Jeg mener at vi bestod prøven. At hovedveger er stengt i ett og et halvt døgn er dramatisk.
Men vi som var ute og så vannets herjinger på nært hold var likevel imponert over hvor raskt det faktisk gikk å få store deler av trafikken tilbake til normalen. Det fikk vi til fordi vi har en beredskap med dyktige fagfolk og entreprenører med maskiner og lokalkunnskap.
Samarbeid
De fem vegtrafikkssentralene våre er operative døgnet rundt, og styrer trafikken og formidler informasjon til og fra de som er ute på vegene. Vi har geologer i beredskap klar til å rykke ut for å vurdere skred og fare for skred, og vi samarbeider tett med meteorologer og med NVE.
Det er mange år siden Statens vegvesen tok de første stegene for å ruste oss mot et villere og våtere vær. Kravene når vi bygger nytt er skjerpet, blant annet ved at bruer ikke bare skal tåle 100-årsflom, men en 200-årsflom. Vi skifter ut stikkrenner med nye som har større dimensjoner og vi sikrer fjellsider ved å sprenge bort berg eller bygge voller og fanggjerder. Klimatilpasning kan også handle om helt enkle tiltak, som å sørge for at en rist er på plass over innløpet på ei stikkrenne, slik at ikke større stein og kvister tetter nedløpet.
Politiske signaler
I tillegg til de fysiske tiltakene på vegen får vi stadig bedre hjelp av teknologien. Ved hjelp av laserskanning kan vi kartlegge skredfare langs veg, vi tar i bruk avanserte metoder for å undersøke snødybde, og vi skaffer oversikt ved å bruke drone. Alt for at vegene skal være trygge å ferdes på, samtidig som vi unngår unødvendige stengninger.
Statens vegvesen er glad for de politiske signalene om å satse mer på drift og vedlikehold. Det er helt nødvendig for å gjøre vegnettet vårt mer robust. Likevel kan vi ikke planlegge eller bevilge oss ut av alle følger av klimaendringene. De får konsekvenser for oss som enkeltmennesker og for samfunnet. Det er alltid naturen som har siste ordet. Men en god beredskap ruster oss for å håndtere også de uventede situasjoner.
