GLP som offentlig-privat samarbeid, Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn
Pilotprosjekt for batterielektriske tunge lastebiler – Asko m.fl
Teknologistatus og barrierer for elektrisistet, biogass, biodrivstoff og hydrogen, TØI med flere
Panelsamtale med politikere: Virkemidler for teknologiskifte i næringstransporten
Mens utrullingen av elbiler har god fremdrift, er den landbaserte næringstransporten i startgropa.
Grønt landtransportprogram (GLP) er et av fokusområdene på Arendalsuka 17. august.
- Hva er en bærekraftig godstransportløsning for ditt selskap? Spør vi Arendalsuke-deltager og direktør i Asko Transport, John Strand.
- Nullutslippstransport er bærekraftig. I Asko arbeider vi med flere teknologier innen nullutslipp, hvor vi har et tydelig definert drivstoffhierarki som vi forholder oss til, er svaret han gir Logistikk Inside.
Norge har mål om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Næringstransporten står for to tredjedeler av utslippene, og varetransporten ligger an til å øke jevnt fremover. Hva er alternativet til fossilt drivstoff for lastebiler, busser, anleggsmaskiner og traktorer? Hvordan halverer vi utslippene på ni år?
Grønt landtransportprogram
Grønt landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid om grønt skifte i den landbaserte næringstransporten. Programmet ble etablert i januar 2021, etter å ha mottatt oppstartbevilgning fra Klima- og miljødepartementet. Deltakerne i programmet er en rekke næringsorganisasjoner, partnerbedrifter og offentlige virksomheter.
Medvirkende:
Ole A. Hagen, Direktør næringspolitikk, NHO Logistikk og Transport
Formålet med GLP er å bidra til å realisere vedtatte nasjonale klimamål, og stimulere til et bredt teknologiskifte med overgang til lav- og nullutslippskjøretøy og tilhørende lade- og fylleinfrastruktur. Programmet omfatter alle deler av den landbaserte næringstransporten, herunder lastebiler, varebiler, busser, anleggsmaskiner og landbruksmaskiner.
GLP skal bistå norske bedrifter med å kutte utslipp raskt og kostnadseffektivt. Programmet skal være en arena for samhandling mellom næringsorganisasjonene, bedriftene og myndighetene, og bidra til utvikling og enighet om teknologiske løsninger, rammebetingelser og infrastruktur. Pilotprosjekter er tiltenkt en sentral rolle i programmet.
På etterskudd
Norge har vedtatt svært ambisiøse klima- og teknologimål for transportsektoren. Utslippene av klimagasser skal halveres innen 2030, og lav- og nullutslippsteknologi må rulles ut i stor skala. Dette krever mobilisering av bedriftene og tettere samarbeid mellom myndighetene og næringslivet.
Mens utrullingen av elbiler har god fremdrift, er den landbaserte næringstransporten i startgropa. Situasjonen i dag er at sektoren ikke har gode nok løsninger eller virkemidler for at grønn omstilling skal skyte fart. Den landbaserte næringstransporten er organisert i ulike nærings- og bransjeorganisasjoner, og kjennetegnes av et stort antall mobile enheter og spredt eierskap. Derfor er det behov for en bredere mobilisering og kunnskapsdeling på tvers av bransjene, samt en mer systematisk dialog med myndighetene om utvikling av løsninger og infrastruktur.
John Strand foretrekker utslippsfrie transportformer, noe som skaper både trygge rammer for omgivelsene og effektiv vareforsyning til kundene.
Som direktør for Asko Transport i en av Norges største transportører innen næringsmidler og dagligvarer har John Strand ansvar for et helt sentralt ledd i matforsyningen.
Transporten foregår hovedsakelig på vei og jernbane og utgjør rundt 700 lastebiler i daglig drift, regionalt og lokalt i Norge.
Han representerer et selskap som har klart å bygge opp noe stort, med fokus på bærekraft og innovasjon.
Asko er netto selvforsynt med fornybar energi og det satses på miljøvennlige løsninger. Strømmen produseres fra solcellepaneler på bygningene og et vindkraftsenter et annet sted i landet.
– Det er et stort fokus på grønne løsninger, blant annet ønsker vi å få mer gods over på jernbane og vi fyller opp alle lastebilene så godt vi kan. Vi unngår utslipp ved å kjøre én full lastebil, i stedet for flere halvfulle, sier Asko-direktøren.
Han foretrekker utslippsfrie transportformer, noe som skaper både trygge rammer for omgivelsene og effektiv vareforsyning til kundene.
- Hva er en bærekraftig godstransportløsning for ditt selskap?
- Nullutslippstransport er bærekraftig. I Asko arbeider vi med flere teknologier innen nullutslipp, hvor vi har et tydelig definert drivstoffhierarki som vi forholder oss til.
– Som for eksempel hva?
- Vi innfører blant annet elektriske, hydrogendrevne og biogassdrevne lastebiler, samt elektriske skip i dagens transportløsninger. Noen teknologier er bedre egnet for ulike typer transporter enn andre. Eksempelvis tror vi jernbane på langtransport fra Vestby til Tromsø vil være like relevant i fremtiden. Bærekraft for Asko innebærer at miljøhensyn skal gjennomsyre alle våre beslutninger, og at vi forvalter ressursene slik at det ikke går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter. Vårt miljøarbeid skal være målbart og resultatene skal dokumenteres.
- Er vareeieren nøkkelen til en god, fremtidig transportløsning?
- Vareeieren er en viktig stemme i utvikling og valg av fremtidige transportløsninger, da de kan representere sine kunders behov, som igjen setter krav til transportørene. Videre er vi avhengige av at myndighetene setter tydelige og forutsigbare rammebetingelser for transportørene, så terskelen for å investere i ny teknologi og nye transportløsninger holdes på et så lavt nivå som mulig, samtidig som det oppfordres/stimuleres til fornying.
Det finnes logistikkaktører som tilbyr nyvinninger, moderne bærekraftige løsninger, og som vareeierne ikke er villige til å betale for. Pris går ofte foran kvalitet og løsning.
- Er vareeieren villig til å betale det transporten koster?
- Her må vi svare for oss selv. Vi mener det ikke er en direkte sammenheng mellom miljøvennlige løsninger og økte kostnader. De fleste nyvinninger har en oppstartskostnad. Det kan være slik at stordriftsfordeler må oppnås før en ny transportløsning blir lønnsom. I Asko tar vi den kostnaden, og det finnes flere andre aktører som har gode eksempler på dette.
Strand understreker at det i en verdikjede handler om at flere parter samarbeider om en vareforsyning.
- Når flere parter skal samarbeide om nye transportløsninger, som over en periode kan ha en høyere kostnad, så er det viktig med forutsigbare og langsiktige rammevilkår fra myndighetene, og som igjen stimulerer til mer utslippsreduserende løsninger, sier direktør John Strand i Asko Transport til Logistikk Inside.
