Klarer transportørene å levere?

Vareeierundersøkelsen

• Gjennomføres årlig av Moderne Transport og Logistikk Inside i samarbeid med Friske Fakta.
• Første gang gjennomført i mai/juni 2021. I 2022 er undersøkelsen utført i april/mai.
• Målet er å få en pekepinn på hvordan vareeiere tenker på transport og logistikk, og finne trender som rører seg blant norske vareeiere.
• Årets undersøkelse ble sendt til rundt over 600 vareeiere, hvorav 52 responderte.
• De 52 respondentene har en samlet omsetning på rundt 400 milliarder kroner, og representerer en stor bredde fra mange ulike bransjer.

Til tross for at svært mange vareeiere opplever en eller annen driftsforstyrrelse på grunn av krigen i Ukraina eller internasjonale forsyningskjeder som er i ulage, så vareeierne generelt veldig positivt på fremtiden. Nesten uavhengig av hvilke varekategorier de opererer i.

To år med korona og nedstenginger har ikke tatt fra de motet. Tvert imot. Med stengte grenser og full stans for alt av reiser, restaurantbesøk og kulturelle opplevelser, var det generelt sett bonanza-tider for varehandelen mellom mars 2020 og mars 2022.

Transportørene har fått de samme signalene som oss

Da vi spurte vareeierne om hva de tenker om sitt eget transportbehov de neste tre årene var tilbakemeldingen krystallklar: Den vil øke. TSSre av fire forventet en moderat eller kraftig økning. En del spår at det vil ligge på samme nivå som i år, mens kun én vareeier mente at transportbehovet vil synke.

Vi har spurt transportnæringen om våre funn i undersøkelsen samsvarer med de signalene de har fått fra sine kunder og potensielle kunder.

- Ja, våre signaler og statistikker viser en økning i transportbehovet. Historisk er det sammenheng mellom generell økonomisk vekst og vekst i varehandelen. Etter pandemien forventes det at norsk økonomi på dette området er på vei inn i en høykonjunktur som vil gi økt transportbehov. Vi ser imidlertid forskjeller på om det er økt behov knyttet til varehandel/netthandel eller industri. Både ekspress-bransjen og sjømatbransjen melder om kraftig vekst, forteller Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport, som organiserer transport- og logistikkbedriftene i Norge.

Transportbedriftene Postnord og DHL Express bekrefter at optimismen råder hos kundene.

- Ja, våre kunder forventer et økt transportbehov de neste årene, forteller markedsanalytiker Victoria Rummelhoff i Postnord.

- De samme signalene får vi, bekrefter Terje Aarbog, administrerende direktør i DHL Express. Men han legger samtidig til at det er litt vanskelig å spå hvordan fremtiden vil se ut.

- Mye fremover er avhengig av den geopolitiske situasjonen og konsekvensene dette har på makro- og mikroøkonomien, enten det er snakk om renter, tollbarrierer, infrastruktur, inflasjon, kjøpekraft eller annet, sier han.

Krevende, men mulig å løse sjåførkrisen

- Om man konstaterer at transportbehovet øker, hvordan takler bransjen utfordringen med sjåførmangel?

- Pandemien viste at bransjen håndterte til dels store utfordringer og kraftig vekst på en god måte. Som du er inne på gjør sjåførmangelen seg mer og mer gjeldende. Her handler mye om aktiv rekruttering, styrket og mer kapasitet på opplæringen, økt kapasitet på Biltilsynets sensorer, samt å se på de generelle rammebetingelsene, inkludert lønn, fastslår Are Kjensli.

Rummelhoff forteller at Postnord har økt andelen egne sjåfører, og at de vil fortsette med dette fremover for å sikre god sjåførtilgangen i tiden fremover. Speditørkjempen har en utstrakt bruk av underleverandører til transport. Og Rummelhoff frykter at sjåførmangel er et problem som vil kunne øke fremover. Enten på grunn av krigen i Ukraina, økt konkurranse med europeiske markeder eller økt konkursfare blant norske underleverandører.

- Derfor er Postnord dedikert til å sette fokus på hva vi kan gjøre for å opprettholde en bærekraftig transportbransje, blant annet gjennom innføringen av et energitillegg som er med på å kompensere underleverandører for økte energikostnader. Dette er spesielt på grunn av økningen i drivstoffprisene som har økt med over 40 prosent siden desember. I tillegg tilbyr vi underleverandører for eksempel tidligere utbetalinger for å gi finansiell støtte for å unngå konkurser i den norske leverandørbransjen, forteller hun.

Terje Aarbog i DHL Express er trygg på at sjåførkabalen vil gå opp også i fremtiden.

- Vi anerkjenner utfordringene, og har samme tilnærming til dette som med rekruttering for øvrig. Å tilrettelegge best mulig for at det å jobbe for DHL Express som enten leverandør eller ansatt skal være attraktivt, motiverende og engasjerende. Med vår målrettede innsats gjennom vår bærekraftsstrategi har vi tro på, at vi gjennom grundig rekrutteringsarbeid skal kunne håndterere fremtidig vekst parallelt med at vi fortsetter å levere høy kvalitet, sier han.

Klare for tunge investeringer

- Det har kommet signaler om rentehevinger, fortsatt høye drivstoffkostnader, høye råvarepriser og energipriser. Hvordan slår disse makroøkonomiske parameterne inn for transportbransjen i Norge?

- Signalene fra Norges Bank om rentehevinger er som forventet, men for næringslivet forventes renter og finansieringskostnader å være håndterbare i lang tid fremover. Vi ser mange eksempler på store investeringer i vår bransje. Høye energipriser og drivstoffkostnader er imidlertid en stor utfordring for aktørene innen alle transportformer (veg, bane sjø og fly), og her har vi utfordret regjeringen og finansministeren - uten at vi så langt har fått positiv respons, svarer Kjensli.

Aarbog kan kun snakke for egen transportbedrift, men bekrefter at investeringer en viktig del av vekststrategien.

- I vår bærekraftsstrategi forplikter vi oss til å investere 7 milliarder euro i ren drift innen 2030. DHL har også gjennom tidligere finansielle kriser fortsatt å investere i vårt nettverk og infrastruktur. Dette gjelder både globalt, regionalt og lokalt i Norge, sier Aarbog.

Rummelhoff bekrefter at også Postnords investeringsplaner ligger fast.

- Når det kommer til rentehevingen er ikke dette noe som vil endre investeringsplanene til Postnord. Rentehevingen er et resultat av normaliseringen av et historisk lavt rentenivå, og det er ikke en overraskelse at dette skjer i tiden fremover. Vi vil fortsette å investere i terminalnettverket de kommende årene, samt investere i miljø og bærekraftige tiltak slik som utskiftning i bilparken, ladeinfrastruktur og grønne bygninger, og utvikling/utbedring av produkter og tjenester. Dette er viktig for å møte kundebehov i dag og i fremtiden, samt etterspørsel og behov fra samfunnet generelt i årene som kommer, svarer hun.

Høye drivstoffkostnader

- Med stor etterspørsel etter transporttjenester i markedet vil en anta at kundene også er villig til å betale det det koster for transporten. Holder prisnivået kundene betaler tritt med generell prisvekst og drivstoffpriser, eller profiterer vareeierne på at transportbransjen er et marked der det er sterk konkurranse?

- Vi får signaler om at det er krevende for alle parter. Vareeierne opplever kostnadsvekst på råvarer, energi, renter og transportkostnader. Som det kom frem på Logistikk 2022, går mange vareeiere fra «just in time» til «just in case». Det betyr at de bygger store lagre – kanskje unødvendig store - som også binder kapital. Transportørene som har 30 prosent av kostnadene sine i dieselforbruk, står overfor en likviditetsskvis og trenger nærmest nødhjelp for å overleve. Det er derfor all grunn til å tro at transport- og logistikkbransjen vil måtte sende de økte energi- og drivstoffkostnadene videre til sine kunder. Selv om denne bransjen kjennetegnes av meget sterk konkurranse, tror jeg det er krevende for en vareeier å gå ut og finne «rimelige» transportører i dagens marked, sier Kjensli.

Ifølge Aarbog har DHL Express klart å holde prisnivået med generell prisvekst og drivstoffpriser, nettopp fordi det er såpass stor etterspørsel etter transporttjenester.

Rummelhoff forteller at Postnord innførte en prisøkning i juni som resultat av den enorme kostnadsveksten.

- Generelt er kunder innforstått med, og forståelsesfulle for den makroøkonomiske situasjonen, og har vært villige til å akseptere en prisøkning på grunn av den nåværende situasjonen, sier hun.