Det forteller logistikk- og innkjøpsleder Jørgen L. Norheim i industribedriften Hasås AS til Logistikk Inside.
Faktaboks: Jørgen L. Norheim
Alder: 32
Selskap: Hasås AS
Stilling: Logistikk- og innkjøpsleder
Yrkeserfaring: 7 år innen maritim industri, 2 år i trevirkebransjen, 9 års erfaring innen innkjøp og logistikk
Nylig ble familiebedriften Hasås, etablert av brødrene Mathias og Kolbjørn Hasås i 1957, kjøpt av AT Skog,
I tre generasjoner har Hasås levert trelast og byggevarer til et bredt spekter av kunder, med det eneste målet for øyet å levere høy kvalitet.
Hasås, en allerede betydelig aktør i norsk trelast, har med AT Skog SA som eier store utviklingsmuligheter som industriell aktør, og for dermed å stå bedre rustet i et stadig tøffere marked.
I 2020 var omsetningen av trelast og byggevarer på 333 millioner kroner, og med en stab på 70 medarbeidere. Hasås er etablert i Kodal i Sandefjord kommune.
AT Skog SA er et samvirkeforetak med 9200 medlemmer i Telemark, Agder, Rogaland og Vestland. Omsetningen er ca. 1.500.000 kubikkmeter tømmer, og 1,1 milliarder kroner.
Fakta: Vareeieren
Vi «prater» med en vareeier/transportbruker i vår faste spalte hver uke.
Det sies at det er vareeier som vet best hvor skoen trykker når det gjelder logistikkutfordringer.
Det være seg i forhold til store volumer av enhetslast i trailer, i container eller på palle.
Store transport- og logistikkunder i Norge trenger god vareflyt og lavere kostnader ved bruk av multimodal transport i fast rute.
I følge NTP vil dagens godsvolumer i Norge på over 500 millioner tonn øke med 290 millioner tonn til 2050. 240 millioner tonn av denne veksten vil komme på vei.
Det sies at det er vareeier som vet best hvor skoen trykker når det gjelder logistikkutfordringer.
Kjernevirksomheten i foretaket er blant annet innkjøp og salg av tømmer, organisering og gjennomføring av tømmerdrift. Foretaket har 77 medarbeidere, og har hovedkontor i Skien.
Selskapets logistikk- og innkjøpsleder, Jørgen L. Norheim, er gjest i vår faste spalte Vareeieren.
I følge NTP vil dagens godsvolumer i Norge på over 500 millioner tonn øke med 290 millioner tonn til 2050. 240 millioner tonn av denne veksten vil komme på vei.
Overføring av gods fra vei til sjø og bane har vært uttalte nasjonale mål siden 1990-tallet og et viktig bidrag for en mer bærekraftig næringstransport. Likevel vokser veitransporten.
- Skyldes dette feilslåtte strategier fra myndighetene?
- Det er vel ingen hemmelighet at vareflyten på veiene bare øker. Ikke alt kan gå via sjø og tog. Spesielt innen vår bransje skal vi nå sluttkunder som ikke alltid ligger i de meste sentrale strøkene. Da er vi avhengig av god fremkommelighet. Vi er riktignok ikke av de største innen distribusjonen her til lands, men også vi erfarer stadig at solide veier og bedre fremkommelighet øker effektiviteten på logistikken, sier Jørgen Norheim.
Logistikk- og innkjøpslederen i Hasås holder tak i logistikk og distribusjon av i hovedsak trelast og byggevarer på Sør- og Østlandet, enten med egeneide biler, eller solide og lokale samarbeidspartnere.
Daglig rulles det ut 8-10 biler fra bedriften. Inngående logistikk står i hovedsak selskapets leverandører for. Utgående logistikk går til forhandlere, og byggmestre som holder til på byggeplasser, samt noen privatkunder.
– Hvor trykker skoen, og hva må eventuelt gjøres på tiltakssiden?
- Dette må vurderes i forhold til hva som skal befraktes. I vår bransje, og i et tidlig ledd, er det ofte tømmer som eksporteres via sjøveien. Våre svenske leverandører eksporterer mye trelast og gods nedover Europa og over til USA i form av sjøveis godstrafikk. Ved store volum er dette en helt riktig befraktnings-måte.
- Hvilken transportform foretrekker du?
- I våre distribusjonsledd er vi helt avhengig av transport via trygge og solide veier. En bedre infrastruktur og en raskere utbygging av dagens veinett, er noe vi har høyt oppe på ønskelista.
- Hva er en bærekraftig godstransportløsning for ditt selskap? - Vi er spent på utviklingen av de fremtidige lastebilene, og ser jo at flere av de store innen distribusjonsleddet prøver nye måter teknologi og alternativer til vanlig drivstoff. Nullutslipp må være et fremtidig mål, men det må også ses i sammenheng med flere ting i en verdikjede som henger sammen. Vi er avhengig av kraner som løfter både langt og tungt, og de genereres i dag via drivstoff. Skal en «krane» lenge, og med tung last, må det være teknologi som er bygd for dette.
- Er vareeieren nøkkelen til en god, fremtidig transportløsning?
- Vareeieren har den daglige kunnskapen omkring det som omhandler sine transportløsninger. Men det er som alt annet, det er tyngden som er byrden. Det må også tas mer grep omkring utenlandske vogntog som ikke er skodd for norske forhold vinterstid. De skaper usikkerhet og farlige situasjoner, og «ødelegger» fort for de som prøver å følge retningslinjene.
- Det finnes logistikkaktører som tilbyr nyvinninger, moderne bærekraftige løsninger, og som vareeierne ikke er villige til å betale for. Pris går ofte foran kvalitet og løsning. Er vareeieren villig til å betale det transporten koster?
- Dette er et godt spørsmål, og er absolutt et fremtredende tema i disse tider. Det er for eksempel store utfordringer med transport av gods fra bl.a. Sverige. Her er det nå en «brist» på å få tak i nok biler til å distribuere varer fra nabolandet over landegrensa.
Ifølge Norheim spekuleres det også i at noen selskaper opererer med «spot-priser» på godsbilene.
- Det skaper en stor og ekstra utfordring med å planlegge og sikre seg biler, og som er klare til transportere godset når dette er klart. Vi ser helt klart en sammenheng mellom pris og kvalitet. Lav pris gir mindre forutsigbarhet og kvaliteten blir deretter, sier Jørgen L. Norheim, logistikk- og innkjøpsleder i Hasås AS.
