Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner
ved Forsvarets høgskole og en av landets fremste eksperter på Russlands
krigføring i Ukraina, utelukker ikke at Swiftair-flyet som styrtet i Vilnius
mandag kan ha vært utsatt for sabotasje initiert av russiske myndigheter.
Heier presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag og
at mandagens flyulykke fortsatt har ukjent årsak. Det er ikke, så langt det er
kjent for mediene, funnet konkrete spor som peker i retning av en
sabotasjeaksjon. Dette er bare én av flere teorier som undersøkes, inkludert
menneskelig svikt eller teknisk feil.
– Når det er sagt, jeg skjønner hvorfor du ringer. Min
første tanke da jeg hørte nyheten var også at dette kunne være snakk om en
terroraksjon. Ikke minst siden det tidligere er meldt om episoder der man har
funnet eksplosiver i pakker tidligere, også hos DHL i Leipzig, sier Heier til
Logistikk Inside.
Han ønsker imidlertid ikke å nøre opp under unødvendig frykt
i befolkningen, der folk skal være engstelige for å fly.
– Dette er et sensitivt tema, for det å skape frykt i
befolkningen med det mål å svekke oppslutningen om vestlig støtte til Ukraina er
et mål i seg selv med sabotasjeaksjoner, påpeker han.
- Hensynet til å ikke nøre opp under unødvendig frykt må også
balanseres opp mot at vi ikke må være naive i Vesten. Det pågår en krig i
Europa der mye står på spill, da er også innsatsen høy, minner han om.
Strategisk lavrisiko for Russland
Det er ikke holdepunkter for at flystyrten - der piloten omkom – kan være et
resultat av sabotasje. Overfor Logistikk Inside utdyper Heier likevel hvorfor
et slikt angrep ville passet godt inn i inn i Russlands hybride
påvirkningsstrategi.
Han forklarer at slike aksjoner har en strategisk effekt
fordi de skaper usikkerhet og rammer kritisk infrastruktur uten å overskride
terskelen for å utløse en militær respons fra NATO.
– Ved å ramme et lastefly med få personer om bord, unngår
man et direkte angrep på sivile i stor skala, som igjen kunne ha ført til
eskalering. Samtidig er signaleffekten enorm. Det å vise at man kan ramme
luftfarten i Vesten er noe som setter en støkk i alle, påpeker han.
- At det også treffer næringslivet og forsyningskjedene vi
er helt avhengige av, og dermed treffer oss økonomisk, er også noe russerne vil
anse å tjene deres agenda, påpeker Heier.
Logistikkbransjen står overfor unike utfordringer i å
skjerme seg mot slike trusler. Flyfrakt innebærer enorme mengder pakker som det
er praktisk talt umulig å kontrollere fullstendig. Sånn sett åpner det seg muligheter
i å utnytte sårbarhetene i flyfrakt. Store volumer og korte tidsfrister gjør
det vanskelig å gjennomføre effektiv screening av alt gods. I tillegg er
signaleffekten høy – selv et lite angrep kan lamme en hel sektor.
Trusselen
mot passasjerfly – en høyere terskel
- Cargofly synes mer utsatt enn passasjerfly, hva
slags rasjonale ligger bak?
- Man oppnår mye av den samme frykteffekten i befolkningen
med et cargofly som et passasjerfly. Det å angripe passasjerfly vil være mer
risikofylt for Russland. Et styrtet passasjerfly med mange sivile omkomne bærer
langt større politiske og diplomatiske risikoer. Dette kan provosere frem
sterke internasjonale reaksjoner, styrke samholdet og en skjerpet militær
opptrapping fra NATO, sier han.
Men Heier er snar med å legge til at Russland befinner seg i
en svært presset situasjon, og i desperasjon er det vanskelig å utelukke noe
som helst.
- Russland vil gjøre alt for å oppnå sine strategiske mål. De
øker innsatsen på andre arenaer når de møter motstand på slagmarken, påpeker
han.
– Ved å holde seg til cargofly signaliserer Russland evne og
vilje til å ramme luftfarten, men de unngår samtidig handlinger som vil samle
Vesten i en resolutt og uforutsigbar motreaksjon. Passasjerfly er rett og slett
en terskel de helst vil holde seg under, med mindre situasjonen i deres øyne
blir enda mer desperat, sier Heier.
Denne vurderingen gjør det sannsynlig at angrep mot
passasjerfly i dagens situasjon forblir usannsynlige, selv om trusselen mot
luftfarten generelt ikke kan avfeies.
- Gjør
alt for å unngå storkrig
- Hvor går egentlig terskelen for at NATO skal
respondere militært?
- Det er ingen fasitsvar på hvilke reaksjoner som kommer fra
NATO-landene. Det er ingen klar grense for hva som er en krigserklæring og
ikke, det er hele tiden en flytende, vedvarende, politisk vurdering, og den er
ikke klart definert. Og nettopp det at ikke den «røde linjen» er klart
definert, det skaper jo et handlingsrom hvor russerne kan tøye strikken og se
hvor langt USA, NATO og Vesten er villige til å gå når det gjelder å respondere.
Erfaringene så langt, mer enn to og et halvt år inn i krigen, er jo at det
Vesten alltid er sendrektige, reaktive og veldig varsomme ved å gjennomføre
resolutte mottiltak som kan risikere å eskalere situasjonen. For innerst inne
er vi alle redd for å bli trukket inn i en eskalerende spiral som utvikler seg
til å trekke inn militære styrker, sier Heier.
Russlands hybride strategi – en respons på begrensninger
Han viser til at Russland befinner seg i en strategisk
vanskelig situasjon der handlingsrommet har blitt mer og mer begrenset etter
hvert som krigen har dratt ut i tid og er inne i sin 33. måned.
- Russland gjorde en stor feilvurdering i 2021 og starten på
2022, der de trodde at de ville nå sine militære mål i Ukraina i løpet av noen
få uker. Landet har mislyktes med sine mål i Ukraina og har gått seg fast i en
«hengemyr». De har tapt mange soldater og er svekket militært, de lider under
omfattende sanksjoner, og har ikke kapasitet til å møte NATO militært. Dette
tvinger Russland til å benytte alternative virkemidler for å nå sine
strategiske mål, forklarer Heier.
– Handlingsrommet til Russland er svært begrenset, derfor
har de dreid fokuset mot hybride virkemidler – handlinger som påvirker Vestens
stabilitet og samhold, men som holder seg under terskelen for krig med NATO,
sier han.
Russlands hybride strategi inkluderer sabotasje, hacking,
desinformasjon og støtte til destabiliserende krefter. Målet er todelt: Å
svekke Vestens politiske støtte til Ukraina og å utfordre den økonomiske og
samfunnsmessige stabiliteten i NATO-land.
– Russland vet at de ikke kan vinne på slagmarken, men de
kan bryte ned Vestens samhold. Ved å skape engstelse og usikkerhet blant
befolkningen kan de påvirke politiske beslutningsprosesser i vestlige land.
Ukraina er nemlig helt avhengig av støtte fra Vesten for å kunne vinne denne
krigen, påpeker Heier.
Gråsoner og mangelen på en "smoking gun"
En viktig del av Russlands hybride strategi er å operere i
gråsoner der det er vanskelig å bevise direkte involvering. Dette gjør det
utfordrende for Vesten å svare på en samlet måte.
Han viser til at Russland kan allierer seg med kriminelle
nettverk og uavhengige aktører for å utføre handlinger som skaper usikkerhet.
- De skaper en situasjon der alle mistenker dem, men ingen
kan bevise det. Dette gir russiske myndigheter et betydelig handlingsrom, men
med forholdsvis liten frykt for en militær motreaksjon, forklarer Heier.
Denne strategien utnytter svakheter i åpne, liberale
demokratier som krever klare bevis for å handle.
– Vesten står i et dilemma. Vi ønsker ikke å eskalere, men
vi kan heller ikke ignorere truslene. Denne balansegangen gjør det mulig for
Russland å gjennomføre slike angrep med relativt lav risiko, sier han.
Norge som et utsatt mål
Heier mener mange nordmenn undervurderer Norges unike
geopolitiske rolle i den pågående konflikten mellom Russland og NATO, noe som
gjør at landet vårt kan være et utsatt mål for hybride trusler enn de fleste av
oss liker å erkjenne.
Han peker spesifikt på fire hovedårsaker til Norges
utsatthet:
- Varslings- og overvåkningsrolle for NATO
Norge spiller en nøkkelrolle i overvåkningen av russiske atomubåter på
Kola-halvøya. Denne kapasiteten er kritisk for NATOs evne til å respondere på
eventuelle trusler fra russiske strategiske våpensystemer.
- Utgangspunkt for NATO-operasjoner
Nord-Norge er et viktig område for amerikanske og NATO-operasjoner, særlig
overvåkning og kontroll av Nordområdene.
- Transittland for forsterkninger til Baltikum
Med Sverige og Finland som nye NATO-medlemmer har Norge fått en sentral rolle
som transittland for forsterkninger til Østersjø-regionen. Norske havner,
flyplasser og veier er derfor av stor strategisk betydning.
- Energileverandør til Europa
Norge har overtatt en stor del av Europas energiforsyning etter at samarbeidet
med Russland kollapset. Landets undersjøiske gass- og oljerørledninger er
essensielle for Europas økonomiske stabilitet, noe som gjør dem til attraktive
mål for sabotasje.
– Norges rolle som energileverandør og strategisk knutepunkt
for NATO gjør oss sårbare for hybride angrep. Dette er noe vi må ta høyde for i
fremtidig sikkerhetspolitikk, understreker Heier.
