Mørkere skyer over norsk økonomi

- Vi regner nå med at Norges handelspartnere går en krevende vinter i møte. Aktiviteten ute anslås å avta både i første og andre kvartal neste år, etter stillstand i fjerde kvartal i år. Det vil redusere etterspørselen etter norske varer og tjenester, melder NHOs sjeføkonom Øystein Dørum i forbindelse med fremleggelsen av NHOs rapport "Økonomisk overblikk" for tredje kvartal. Rapporten kan du lese her.

Dørum påpeker at store stimulanser og etterspørselsvridning under pandemien, og energi- og varemarkeder i ytterligere ubalanse i kjølvannet av Russlands invasjon i Ukraina i vinter, har vist seg å være en giftig miks for vestlige økonomier.

- Mangel på vareinnsats, råvarer, energi og i noen grad arbeidskraft, har både hemmet bedriftenes produksjon direkte og drevet deres kostnader i været. Etter tiår der prisveksten tidvis har vært for lav, må sentralbankene nå heve rentene for å avverge at inflasjonen får feste på et høyt nivå, skriver han.

Kostnadssjokk for bedriftene, men bedre vareforsyning

Sjeføkonomen peker på at logistikken, som tidligere var en av de største utfordringene, er i ferd med å bli friskmeldt.

- Nedkjølingen i økonomien har bidratt til at de globale flaskehalsproblemene er i ferd med å lette. Industriens leveransetider faller, råvarepriser og fraktrater likeså. Dette vil dempe inflasjonsimpulsene og muliggjøre lavere renter på sikt, mener han.

NHOs økonomibarometer for tredje kvartal, viser at et flertall av NHOs medlemsbedrifter fortsatt vurderer markedssituasjonen som god, men at differansen mellom positive og negative svar har gått ned.

SSBs tall viser at prisene på fastlandsbedriftenes innsatsvarer har økt 15 prosent det siste året, det høyeste på i hvert fall førti år. Seks av syv NHO-bedrifter oppgir at kostnadsveksten er unormalt høy, og et flertall venter svekkelse i driftsresultatet fremover.

- Utviklingen i norsk økonomi avspeiler i stor grad det som skjer rundt oss. Kostnadssjokket rammer også norske bedrifter, fortsetter Dørum.

Markedsutsiktene tyder på fortsatt svekkelse fremover. I tredje kvartal er det en stor overvekt av bedrifter som venter en forverring i markedssituasjonen de neste seks månedene. Det gir utslag i aktiviteten, hvor også utsiktene til investeringer og ansettelser har falt.

Pris- og renteøkninger svekker kjøpekraften

Bortimot halvparten av bedriftene svarer at de øker sine priser mer enn den generelle prisveksten. På ett år er kjerneinflasjonen økt fra 1 til nesten 5 prosent. Sammen med sterkt økte inflasjonsforventninger har dette fått Norges Bank til å fremskynde sine varslede rentehevinger. For vel ett år siden var styringsrenten null, nå er den 2,25 prosent, etter tre doble rentehevinger rett etter hverandre. Etter planen skal renten løftes videre over 3-tallet på nyåret.

- Mens bedriftene oppgir at kostnadsøkningene svekker bunnlinje og aktivitet, rammer pris- og renteøkningene kjøpekraften til folk flest. Til tross for relativt høy jobb- og lønnsvekst vil husholdningenes disponible realinntekt avta både i år og neste år. Oppsparte reserver og lavere sparing demmer opp for noe av dette, men forbruksveksten ligger likevel an til å bli svak fremover. I tillegg vil høyere rente og inntektssvikt drive boligprisene lavere, med svak utvikling i boliginvesteringene til følge, skriver Dørum i pressemeldingen.

Aktivitetsveksten avtar

- Husholdningenes etterspørsel vil støtte opp under aktivitetsutviklingen i år. Blant annet ventes forbruket å øke nærmere 6 prosent. I tillegg ventes fastlandsinvesteringene å øke i år, mens oljeinvesteringene tiltar fra neste år. Vi anslår nå at BNP Fastlands-Norge vil vokse 3,0 prosent i år og 1,1 prosent i 2023. I 2024 ventes veksten å ta seg opp, til 1,6 prosent. Dette er svakere enn vi anslo i vår forrige rapport i juni, skriver Dørum.

- Som alltid er anslagene usikre. Med sin annektering av fire regioner i Øst-Ukraina har Russland høynet konfliktnivået betraktelig. Ytterligere forstyrrelser i energiforsyningen er mulig. I verste fall kan EUs gasslagre være tomme på senvinteren, med energirasjonering til følge. Det er også stor usikkerhet om adferden til bedrifter og husholdninger fremover, avslutter Dørum.