Fredag 10. juni er en dag markedet har ventet på i spenning. Både i Norge og i USA legges det frem tall som gir en pekepinn på hvilken retning de økonomiske utsiktene har.
"Den enes død, den andres brød", heter det. Slik er realitetene, og mange vil tolke dagens nyheter om en prisvekst vi ikke har sett på 34 år som en gyllen mulighet til å vokse videre. Mens andre i større grad vil se riset bak speilet - at rekordhøy inflasjon vil medføre rentehevinger som kan være tøffe å bære både for bedriften, og for kundemassen, når penger som tidligere gikk til varer isteden må settes av til å betjene et høyere boliglån.
Så hvordan man ønsker å tolke tallene avhenger i stor grad av hvilken økonomisk posisjon man sitter i, hvilke kort man har på hånden og hvilket kundegrunnlag bedriften har.
Dette melder SSB
Først ut var de norske tallene. SSBs pressemelding som ble sendt ut i morges fastslår at norsk økonomi har hentet seg inn igjen etter pandemien. I mars var BNP Fastlands-Norge rett under trendnivå, og arbeidsledigheten er på det laveste nivået siden før finanskrisen i 2008. Framover ventes det at aktiviteten fortsetter å øke. SSB anslår en vekst i fastlandsøkonomien på 3,7 prosent i år.
– Vi er på vei inn i en høykonjunktur. Samtidig har vi rekordhøy inflasjon, som taler for at styringsrenta skal heves relativt raskt framover, siteres forsker Thomas von Brasch i meldingen.
I mai var tolvmånedersveksten i konsumprisineksen (KPI) hele 5,7 prosent, som er det høyeste SSB har målt siden 1988. Inflasjonen anslås nå til 4,7 prosent for året som helhet, som er en oppjustering på 1,4 prosentpoeng fra prognosene SSB publiserte i mars. Også rentebanen er betydelig oppjustert.
– Inflasjonen er høy, og prisøkningene er mer bredt basert enn for noen måneder siden. Vi anslår derfor at Norges Bank hever styringsrenta med 0,5 prosentpoeng i juni, og ytterligere med 0,25 prosentpoeng både i september og desember, uttaler Thomas von Brasch.
Også internasjonalt er det utsikter til at en til nå sterk vekst vil avta som følge av høy inflasjon og påfølgende høyere renter. Det påvirker norsk økonomi.
– Kombinasjonen av renteøkninger og lavere internasjonale vekstutsikter vil dempe aktiviteten i norsk økonomi framover. Derfor vil ikke høykonjunkturen vi er på vei inn i bli særlig sterk, og vi anslår en moderat vekst i årene framover, sier Thomas von Brasch.
Veksten i fastlandsøkonomien er ventet å avta til i underkant av 2 prosent i 2025.
Uten de forestående renteøkningene ville inflasjonen trolig forblitt høyere enn inflasjonsmålet, og norsk økonomi ville kommet inn i en mer betydelig høykonjunktur enn det prognosene tilsier.
Styringsrente på 2,5 prosent i 2023
Etter godt over ett år med rekordlav styringsrente på 0 prosent, har Norges Bank satt opp renta tre ganger siden september i fjor til nåværende 0,75 prosent. Dette nivået er fremdeles betydelig lavere enn hva sentralbanken omtaler som et normalt rentenivå. En normal pengemarkedsrente er anslått å være rundt 2 prosent.
Med ytterligere tre rentehevinger i år på til sammen ett prosentpoeng vil styringsrenta komme opp på 1,75 prosent, før den økes ytterligere neste år.
– Vi anslår at styringsrenta kommer opp på 2,5 prosent i 2023, sier Thomas von Brasch.
Faktorene som driver inflasjonen har endret seg
I fjor var veksten i konsumprisindeksen (KPI) hele 3,5 prosent som følge av økte energipriser. Så langt i år har tolvmånedersveksten i KPI økt hver måned.
– Ytterligere økninger av energipriser i etterkant av krigen i Ukraina gir kraftige inflasjonsimpulser også i år. Flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som preger internasjonal økonomi trekker i samme retning, sier Thomas von Brasch.
– At anslaget for inflasjonen for 2022 er justert opp med 1,4 prosentpoeng til 4,7 prosent skyldes i hovedsak at kronekursen har svekket seg og at framtidsmarkedene for elektrisitet og olje indikerer høyere priser enn tidligere lagt til grunn. I tillegg har prisstigningen internasjonalt på andre varer enn energivarer også økt mer enn ventet, sier Thomas von Brasch.
I årene framover ventes inflasjonen å avta. Litt høyere produktivitetsvekst og noe lavere elektrisitets- og oljepriser bidrar til at KPI-veksten reduseres til rundt 2,5 prosent i 2023 og til nær inflasjonsmålet på 2 prosent i 2024 og 2025.
Reallønnsnedgang i år, tross høyt press i arbeidsmarkedet
Arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen har falt rundt to prosentpoeng på ett år og var 2,9 prosent som gjennomsnitt fra februar til april. Vi må tilbake til perioden før finanskrisen i 2008 for å finne et tilsvarende lavt nivå.
Partene i lønnsforhandlingene ble enige om lønnsrammer på 3,7 til 3,8 prosent i år. Imidlertid vil det høye presset i arbeidsmarkedet sannsynligvis føre til at lønnsveksten øker mer enn disse rammene.
– Vi anslår en årslønnsvekst på 4 prosent i 2022. Ettersom anslaget for inflasjonen har blitt justert opp til 4,7 prosent, innebærer dette likevel en reallønnsnedgang i år, sier Thomas von Brasch.
I årene framover ventes det at reallønnen vil stige. Årslønnsveksten ventes å forbli på rundt 4 prosent i 2023 og 2024, noe som vil gi en reallønnsvekst på knappe 2 prosent som gjennomsnitt over disse to årene.
Internasjonal økonomi
– Internasjonal økonomi preges av krigen i Ukraina, globale forsyningskjedeproblemer, svak etterspørsel og nedstengte havner i Kina, samt en verdensomspennende levekostnadskrise, sier forsker Roger Hammersland.
I prognosene for internasjonal økonomi er det lagt til grunn en høyere prisvekst i euroområdet enn i prognosene fra mars. Etter en periode med kraftig innhenting av økonomiene til våre handelspartnere, står flere land nå overfor et vekstomslag. Med en vekst på 5,9 prosent i 2021, fallende til henholdsvis 3 prosent og 1,8 prosent i 2022 og 2023, er den økonomiske veksten blant våre handelspartnere antatt å bli svakere enn det prognosene viste i mars.
Nedrevideringen av vekstanslagene innebærer at aktivitetsutviklingen til våre handelspartnere kan karakteriseres som konjunkturnøytral ut prognoseperioden, melder SSB.
Tall fra USA treffer markedet i ettermiddag
10. juni er ikke bare en viktig dag for norske tall. I en global verden der børser i stor grad påvirkes av hverandre, er det knyttet stor spenning til de økonomiske makrotallene som presenteres i USA i ettermiddag. Etter at inflasjonen har steget gjennom pandemien og den amerikanske staten har blåst opp økonomien for å understøtte økonomisk vekst gjennom pandemien, har inflasjonen de siste månedene nådd nivåer man ikke har sett mange tiår. Mye av fallet man har sett i de internasjonale markedene de siste månedene henger sammen med den amerikanske sentralbankens økonomiske linje. Renteheving og varsel om at de kommer til å skvise likviditet ut av markedene (Quantitative Thightening) ved å bidra til salgspress i markedet, har gjort investorene bekymret. Håpet mange har nå er at de grepene den amerikanske sentralbanken (The FED) har innført tidligere i vår faktisk har hjulpet og har klart å stagge inflasjonen. Om inflasjonstallene som presenteres er på vei ned eller på linje med det som forventes og som markedet har "priset inn", vil det for mange være et signal på at grepene har fungert og at det er lys i enden av tunnelen, og at aksjemarkedet vil reagere ganske positivt. Om inflasjonen fortsatte å øke i mai, er mulighetene for enda høyere renter overhengende. Og dras det i nødbremsen i USA, vil vi også merke det i den bakerste vogna, merket "Norge" i det globale økonomiske lokomotivet.
