Rederienes krav til havnene

Klima har vært et relativt fraværende tema i årets valgkamp, selv om det er den største krisen verden står i. På havnekonferanse i Kristiansand var utslippskutt og utfasing av fossile drivstoff likevel høyt på agendaen.

Det viste seg da en håndfull rederier fikk scenetid under temaet «Rederienes krav». Her fikk representanter for P&O Ferrymaster/Unifeeder, Berge Rederi og Samskip i oppdrag å nettopp fortelle norske havner hva rederiene krever av dem. Eller som Are Gråthen i Samskip ønsket å formulere det:

– Jeg velger å si behov i stedet for krav. Og forventninger. Vi har prøvd å «kreve» før, sa Gråthen, med antydning til at å kreve ikke har fungert så godt tidligere.

– Havnene må forstå overgangen

Uansett begrepsbruk, var rederiene i prinsippet samstemte; de ønsket seg tilrettelegging til det grønne skiftet fra havnenes side. Det manifesterte seg i to konkrete ønsker: Tilgang på alternative drivstoff i havn og raskere håndtering, slik at skipene kan seile saktere og dermed bruke mindre energi.

– Det er viktig for havnene å forstå overgangen til alternative drivstoff. Unifeeder har fire metanolskip på vei – jeg er ganske sikker på at verden ser annerledes ut når vi får dem, enn da vi bestilte dem, sa Ômer Ceran, COO i Unifeeder fra scenen.

Han poengterte også at havnene har en rolle for å legge til rette for det grønne skiftet også på landsiden.

– Jeg er ganske sikker på at veitransport er elektrisk i fremtiden. Det må havnene være klare for med tanke på ladeinfrastruktur, sa Ceran.

Ladetilgang

Berge Rederi er et lite rederi sammenlignet med Unifeeder og Samskip, men har allerede tatt steget og investert i det som skal bli verdens første utslippsfrie bulkskip. Skipet skal seile fra Brønnøysund til Elnesvågen ved Molde ved hjelp av batterier og rotorseil.

– En forutsetning for å få til det, er tilgang på lading i begge ender av ruten, forteller Øivind Berge i rederiet.

– Det vi ønsker er enkelt sagt landstrøm. Det trenger ikke være heftige store anlegg. Make it simple, sa Berge.

Skipet skal være å se i norsk farvann i løpet av neste år, og vil frakte kalkmarmor fra Brønnøy Kalk til Omya Hustadmarmor. For Berge Rederi har det vært en forutsetning at de har med en kunde med lang forpliktelse til at slik investering som det nye skipet er, samt at skipet har fått støtte fra Enova og NOx-fondet på til sammen 270 millioner kroner.

Effektivitet er bærekraft

En annen ting havnene kan bidra med for å hjelpe rederiene i det grønne skiftet, er å rett og slett være mer effektive.

– Hva kan havnene gjøre? Jo, levere raskere tjenester i havn. To timer spart i havn, gjør at vi kan seile saktere og spare mye energi, sier Are Gråthen i Samskip.

For Samskip er også tilgjengeligheten til grønne drivstoff nøkkelen til å løfte bærekraften. Rederiet har to skip under bygging som skal gå på hydrogen og trafikkere strekningen mellom Oslo og Rotterdam. Skipene skal være på vannet neste år og i drift i 2026 eller 2027. Det Gråthen ennå ikke vet, er hvor han skal få tak i hydrogen i Norge. Planen er per nå å tanke hydrogen i Rotterdam.

Samtidig er det umulig å vite hva prisen på hydrogen, noe som gjør investeringen i den grønne teknologien høyst usikker. Derfor får skipet også installert dieselgeneratorer som kan lage strøm til den elektriske motoren som backup.