Dette er et leserinnlegg fra Pål Edvin Joakim Olsen. Meningene og synspunktene som presenteres står for skribentens egen regning.
Vi roper høyt om dieselprisene, men hvis regnestykket ikke går opp før tanken er fylt, er det ikke pumpa som er problemet. Eller er det det?
Nesten 1000 transportbedrifter gikk konkurs i Norge i 2025. Det er et faktum. Samtidig etableres det hvert år rundt 2500 til 3500 nye transportbedrifter. Setter man de tallene opp mot hverandre, ser man et mønster som ikke kan bortforklares: en betydelig del av det som kommer inn i næringen, forsvinner igjen.
Dette er ikke normal drift. Dette er en næring med høy utskiftning og lav overlevelse.
Vi har nettopp vært gjennom dette før. Da krigen i Ukraina startet, økte drivstoffprisene kraftig. Transportkostnadene skjøt i været, og mange opplevde at marginene forsvant på kort tid. Det var en reell krise i næringen. Likevel har vi ikke endret måten vi jobber på i etterkant.
Problemet ligger ikke bare i ytre forhold som krig og energipriser. Problemet ligger i hvordan oppdrag prises.
Store deler av transportnæringen opererer med marginer på to til tre prosent, noen ganger lavere. På det nivået finnes det ingen buffer. Når drivstoffet øker noen kroner per liter, forsvinner fortjenesten umiddelbart. Da er man i minus før man rekker å justere prisene.
Det er ikke slik at næringen ikke vet bedre. De fleste vet hva det koster å drive bil. De vet hvilke marginer som må til for å tåle svingninger. Likevel legges det inn anbud som knapt dekker kostnadene. Oppdrag tas for å holde hjulene i gang, ikke for å sikre lønnsom drift.
Samtidig er strukturen i markedet en del av problemet. Transporten ligger nederst i verdikjeden, mens entreprenørene sitter på kontraktene. Får de ikke den prisen de ønsker, går de videre til neste. Det finnes alltid noen som er villige til å kjøre litt billigere.
Pål Edvin Joakim Olsen.
Det gjør at prisnivået presses nedover, og risikoen flyttes ned til transportleddet. Når kostnadene øker, er det transportørene som først får konsekvensene.
Dette er ikke bare et markedspress. Det er også et valg. Transportbransjen aksepterer dette nivået hver gang noen sier ja til en pris som ikke gir rom for fortjeneste.
Når nesten 1000 selskaper forsvinner på ett år, samtidig som nye etableres, betyr det ikke at næringen vokser. Det betyr at den går i en kontinuerlig utskiftning der nye aktører tar over for de som ikke klarer å overleve.
Det er kanskje på tide å legge kampen om drivstoffprisene litt til side, og begynne å se på sin egen prisliste. For realiteten er at dette er en utvikling vi ikke styrer. Det er politiske valg, det er marked, og det kommer til å fortsette. Det er en grunn til at de eneste politikerne som til enhver tid tar til orde for lavere avgifter, er de som står i opposisjon. Vi i transportbransjen har bare ikke skjønt det. Pipa hadde hatt akkurat samme lyd, uansett om det var Listhaug eller Vedum som satt og styrte. Jo tidligere vi i bransjen innrømmer det og forholder oss til det, jo tidligere kan vi begynne å prise riktig.
Transportbransjen må begynne å jobbe med prissetting og la kostnadene styre prislista på en rett måte. Så får det være en annen del av norsk politikk at husholdninger og transportkjøpere får dyrere varer og tjenester. Det er en annen diskusjon. Spørsmålet er om transportbransjen skal ta den regninga alene, eller om vi faktisk begynner å prise oss slik at vi overlever.
De aller fleste som driver med lastebil har et regnskap. Et regnskap som ganske nøyaktig forteller hva bilen faktisk koster per time og per kilometer. Den kalkulatoren finnes allerede. Problemet er at den altfor ofte ikke brukes når oppdrag prises.
Det er kanskje også på tide å slutte å drive dugnad. Å kjøpe lastebil og starte for seg selv bare fordi man ble lei av sjefen, uten å ha kontroll på kostnader og prising, er ikke en strategi. Det er en oppskrift på å bli en del av statistikken.
Transportbransjen trenger ikke flere biler som kjører uten margin. Den trenger aktører som vet hva de driver med, og som bruker kalkulatoren før de sier ja.
Hvis ikke, vil det samme skje igjen.
Har du noe på hjertet?
Logistikk Inside er opptatt av meningsmangfold og bransjestemmer som kan bidra til å gi våre lesere nye perspektiver.
Vi inviterer deg til å sende inn kronikker, faginnlegg eller debattinnlegg! Enten du har innsikt i logistikkens fremtid, ønsker å diskutere bransjeutfordringer, eller har tanker om innovasjoner som vil påvirke vår sektor, vil vi gjerne høre fra deg!
Vennligst merk at vi ikke publiserer innlegg som fungerer som "salgsinnlegg" eller som aktivt promoterer enkeltprodukter eller enkeltbedrifter. Slike innlegg vil ikke bli vurdert for publisering.
Send inn ditt bidrag og bli en del av diskusjonen som former fremtidens logistikk!
