Digitale assistenter (bot'er) kan hjelpe til med mye. I disse dager det særlig ChatGPT fra OpenAi som har fått mye oppmerksomhet, men hvor gode svar får man egentlig?Illustrasjonsfoto: Istockphoto.
ChatGPT: Til hjelp eller bare noe vås?
ChatGPT er chat-bot'en som skal gjøre Googles søkemotor "arbeidsløs". Hypen har vært stor de siste ukene, men en kjapp, uhøytidelig test viser at det er et godt stykke igjen til softwareløsningen til OpenAi vil gi norske bedriftsledere verdifulle tips.
Glenn LundGlennLundGlenn Lunddette er er kommentar fra glenn lund, redaktør i logistikk inside
Skru tiden tilbake til slutten av 1990-tallet eller begynnelsen av 2000-tallet. Til søkemotorerenes spede begynnelse. Du hadde Alta Vista, Kvasir og et knippe andre. Og så var det noe merkelige greier som het Google som dukket opp.
ChatGPT
En avansert språkmodell som benytter kunstig intelligens og maskinlæring som blir stadig smartere som kan svare på en rekke spørsmål på direkten.
Datamodellen er utviklet av det amerikanske softwareselskapet OpenAi, selskapet har også utviklet illustrasjonsprogramer som benytter kunstig intelligens.
Lite ante du da om hvilken betydning programvaren som ble utviklet av studentene Sergey Brin og Larry Page på midten av 90-tallet skulle få.
Så store har de blitt de siste to tiårene, at dersom du søker etter informasjon på nett, ja da googler du.
De fikk rett de som for 20 år siden sa at søkemotorene ville revolusjonere spredning av kunnskap og tilgang på informasjon.
Bare tenk på hvor mye du bruker Google i det daglige i jobbsammenheng.
Hvor finner du leverandørene dine?
Hvor finner du kundene dine?
Hvor finner du konkurrentene dine?
Det starter gjerne med et Google-søk. Og står du fast i en praktisk problemstilling, er ofte søster-siten YouTube den første man tyr til for å få en steg for steg guide via video. Enten du skrur bil eller står fast i Excel.
"Google 2.0"?
De fleste har fått med seg nyheten om ChatGPT, en software som spytter ut gjennomtygde svar på både enkle og kompliserte spørsmål. Mange har hevdet at denne type software vil bli en "gamechanger" i hvordan vi kommer til å søke etter informasjon et lite stykke inn i fremtiden. Og tjenesten til OpenAi løftes frem som den første reelle utfordreren til Googles hegemoni innen spredning av nettbasert informasjon.
Der du ved å "google" får frem en liste over nettsider der du kan lete nærmere for å få mer informasjon om det du lurer på, tar OpenAi og deres chat-bot det ett skritt lenger. Still den et hvilket som helst spørsmål, også på norsk, og det er en god mulighet for at den tre sekunder etterpå har spyttet ut et svar til deg. På tilnærmet perfekt norsk!
Kan brukes på mange felt
Mest oppmerksomhet har bot'en fått i Norge på grunn av frykt for skolejuks, der elever kan få bot'en til å levere bedre svar enn de klarer selv.
Den har også blitt løftet opp som en reell konkurrent og/eller hjelpemiddel for min egen yrkesgruppe. Det er ikke bare lagerarbeideren og lastebilsjåføren som skal erstattes av automatiserte løsninger, det gjelder også kunnskapsmedarbeidere, som for eksempel journalister.
Allerede i dag er ulike bot'er på plass i ulike redaksjoner. Enten de leverer live-oppdatering fra en fotballkamp eller forteller om morgendagens værutsikter basert på værdata.
Men hva med andre yrker, for alle som jobber i logistikkbransjen, med transport, spedisjon, vareproduksjon og salg? Kan de ha noen nytte av ChatGPT?
Under har jeg prøvd å felle en uhøytidelig dom etter å ha sparret med ChatGPT et par timer en torsdagskveld.
Dette funket bra
Grammatisk og språklig er bot'en allerede på et høyt nivå.
Den er en kløpper i norsk, og bommer svært sjelden på grammatikken. Det er vanvittig fascinerende, og også imponerende, hvor langt teknologien har kommet innen dette feltet.
For enkle spørsmål der det er godt med datapunkter å trekke ut informasjon fra, kan den levere gode svar. For eksempel fungerer den ganske godt til å forklare enkle begreper.
Dette funket dårlig
Men det skal sies. Bot'en er foreløpig mer en "kompis" du kan henge ut med på fritiden, det er et godt stykke igjen til det blir en "kollega" du vil støtte deg på når du skal ta forretningskritiske beslutninger i arbeidslivet.
Som samtalepartner opptrer bot'en som en sofistikert og verdensvant besserwisser, men akkurat som med kompisen din av kjøtt og blod, er det viktig å ha skrudd på "bullshit-filteret".
For når det kommer til stykket var ikke en del av svarene så sofistikerte og korrekte likevel. For min del stilte jeg kun spørsmål jeg selv hadde gode svar på. Da var det fort gjort å avsløre at det er til dels store huller i kunnskapsgrunnlaget til bot'en.
Hadde jeg ikke selv hatt peiling på svarene, hadde det vært fort gjort å ta svarene for god fisk. Selv om de enten er unyansert eller til og med helt feil. Måten svarene presenteres levner som regel liten tvil om at svarene har høy pålitelighet. Det kan være skummelt.
Kundevennligheten ved å få ferdigtygde svar er stor, men bekvemmelighetsfaktoren taper fortsatt for muligheten til å utføre kildekritikk og å få opp alternative svar i et tradisjonelt Google-søk.
Sluttresultat: Google - ChatGPT 1-0
I en ren sammenligning mellom Google og ChatGPT er det liten tvil om at Google fortsatt er "kongen på haugen" som arbeidsverktøy.
For min del er muligheten til å utøve kildekritikk og vurdere troverdigheten til de svarene jeg får helt avgjørende. Men jeg er helt åpen for at sluttresultatet kan bli annerledes om fem år. For mange av byggeklossene er allerede på plass.
Mange har fått øynene opp for teknologien, med de styrkene og svakheten den har. Og det ville nesten være rart om ikke Google selv vil gå tungt inn på dette feltet i årene som kommer.
Business edition og gratisversjon?
ChatGPT er i sin nåværende form en gratis betaversjon som skal kunne "alt". Men man ser jo i mange tilfeller at det ofte er god økonomi for selskaper å spisse seg inn mot noen markeder som er ekstra betalingsvillige.
For der det er store huller i kunnskapsnivået til bot'en, er det ikke usannsynlig at det vil komme tjenester i fremtiden som spisser seg mye mer inn mot forretningsverdenens behov. Her vil det garantert være betalingsvilje for å kunne motta analyser og markedsinformasjon der datasettene og kunnskapen i mye større grad er dobbeltsjekket og fintunet til markedets behov. For det største problemet med ChatGPT er strengt tatt kvaliteten på datasettene som ligger i bunnen. Da vil det være en ubetinget fordel å øke kvaliteten på datamaterialet som bot'en skal lære fra. I så fall kan denne type teknologi bli veldig interessant.
I dag baseres svarene i stor grad på historiske data, der man får svar om hva som har vært. ChatGPT er veldig forsiktig med hensyn til å spå om fremtiden, men det vil naturligvis være innen dette feltet betalingsviljen i næringslivet vil være spesielt stor.
Eksempler på spørsmål
Du kan selv teste ChatGPT for å gjøre deg opp en egen mening om løsningen, om ikke annet kan det være interessant for deg å teste en slik løsning nå i 2022 og gjøre et nytt forsøk om fem år for å se hvor mye mer avanserte svar du vil få på de samme spørsmålene.
Under er noen eksempler på test-samtaler jeg hadde med bot'en, så kan du se hvor den skinner og hvor den snubler.
Eksempel 1: Hva er Digitoll?
Lite hjelp å få her, altså. Tolletatens nye digitaliseringsløsning kjente den lite til. Det er en ærlig sak.
Eksempel 2: Hvilket containerrederi er størst i verden?
Nei, vet du hva kompis. Her tar du feil! Mitsui O.S.K. Lines er ikke størst i verden innen containerfrakt, selv om de også har tørrlast og andre shippingtjenester. Og det hadde vært på sin plass å nevne at rederiet nå er en del av det japanske ONE-nettverket.
Eksempel 3: Hva er utfordringen med å få overført gods fra vei til bane?
Ja vel, dyrere med jernbanetransport enn med veifrakt, sier du? Du sier lite om lastebilens fleksibilitet eller utfordringer knyttet til ekstra håndteringskostnader så lenge lastebil ofte uansett er involvert på first eller last mile.
Eksempel 4: Hva forteller et driftsresultat?
Ja, her forklarer du godt!
Eksempel 5: Hva er tidenes toppnotering for US dollar index?
Nå rører du fælt! Du forklarer rikrignok hva Dixie'n er for noe og når den ble etablert, men svaret på det jeg spurte om er jo helt feil!
Eksempel 5.1: Konfrontasjon med feil informasjon.
Her blander du jaggu inn mange elementer, du. Og hvordan kan du på den ene siden si at toppnoteringen for DXY ble satt i 1985, når du samtidig referer til den høyeste noteringen for den nye indeksen, etter 1999. Den omleggingen du nevner handler jo om at et knippe nasjonale valutaer ble konvertert til euro, hvorfor skriver du da at euro eksisterte allerede i 1973?
Artikkelforfatteren:
Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside.
Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.