Miljøsjef Charlotte Iversen i Borg Havn og havnedirektør Tore Lundestad har en rekke prosjekter for å gjøre havnen mer miljøvennlig.
Ett containerskip erstatter 24.300 årlige trailertransporter
Ett containerskip med ukentlige avganger kan erstatte hele 24.300 årlige trailertransporter. Det vil si rundt 467 trailere hver gang skipet klapper til kai for å losses. Derfor er havnene viktige for det grønne skiftet.
Flerbrukshavn med anlegg i Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler.
Det største kaianlegget ligger på Øra i Fredrikstad. Dette består av 1205 meter med dypvannskaier, med dybde fra 9,5 til 12 meter.
2500 arbeidsplasser i industrifeltet Øra ligger i direkte tilknytning til havnen.
Kaiområdet i Fredrikstad har også 55.600 kvadratmeter med lager, fordelt på kaldt- og varmtlager.
Blir terminal for karbonlagringssamarbeidet Borg CO2.
Blant varene som går over havnen, er alt fra mat, medisiner, klær og forbruksvarer til byggevarer, råstoffer til norsk industri, returglass og -metaller.
Samtidig reduseres 68 prosent av CO2-utslippene.
Dette ifølge utregninger fra Oslo Havn.
Miljøkampen i Borg
Selv uten tiltak er Borg Havn i Fredrikstad en del av løsningen for å kutte i klimagassutslippene. Like fullt har den store investeringer på gang for å gjøre havnen grønnere.
– Sjøtransport er godsets kollektiv-transport og sjøveien er miljøveien, sier miljøsjef Charlotte Iversen i Borg Havn til Vekst i Fredrikstad, og hvor hun slår fast at havnene vil være en del av løsningen hvis vi skal klare å kutte i klimagassutslippene.
Havnedirektør Tore Lundestad understreker at både miljøhensynene og regionale arbeidsplasser stiller store krav til at havnen tilfredsstiller stadig strengere krav.
– For eksempel containerskipene blir bare større og større. Hvis ikke vi tilfredsstiller kravene deres, vil langt mer av transporten gå over Gøteborg, og derfra til Norge langs E6. I tillegg er flere tusen arbeidsplasser nært relatert til havnen. En del av disse bedriftene vil ikke klare seg uten oss i nærheten, sier havnedirektøren til Vekst i Fredrikstad.
Stadig større containerskip stiller stadig høyere krav til havnene. Ellers vil mer gods gå over på veiene, konstaterer havnedirektør Tore Lundestad.
I fremtiden vil varestrømmene til havneanlegget bli enda flere, og større. EU vil også at langt mer av varetransporten skal gå på havet. Innen 2050 er målet en 50 prosents økning av skipsfarten.
– Når trafikken øker, må vi øke kapasiteten. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år, og det har vært en uttrykt nasjonal målsetning å dreie transporten over på mer miljøvennlige transportformer, sier Charlotte Iversen og fortsetter:
Fakta: Vekst i Fredrikstad
(Hege Bongard)
Vekst i Fredrikstad er et omdømmeprogram som gjennomføres i samarbeid mellom Fredrikstad Næringsforening (næringslivet) og Fredrikstad kommune. Kommunen og næringslivet mobiliserer sammen. Det er nettopp dette samarbeidet som kan utgjøre en forskjell.
- Sammen mobiliserer vi for å styrke næringsdestinasjon Fredrikstad, slik at bedrifter og samarbeidspartnere utenfra ser nytten av å investere i kommunen, og eksisterende bedrifter blomstrer, sier Hege Bongard, Prosjektleder Vekst i Fredrikstad, og som understreker at kompetanse er stikkordet.
- Samtidig må vi ta ansvar for at vår drift er så bærekraftig som mulig. Målet vårt er å bli en utslippsfri havn innen 2030, sier miljøsjefen som understreker at havnene vil være en del av løsningen hvis vi skal klare å kutte i klimagassutslippene.
Fredrikstad-havnen samarbeider med forskningsorganisasjonen Smart Innovation Norway for å håndtere nullutslippsteknologien.
Til sammen har havnen iverksatt 16 prosjekter, alt fra smart belysning til utbygging av vindkraft og solcellepaneler.
Miljøsjef Charlotte Iversen i Borg Havn vil gjøre havnen mer miljøvennlig med solcellepanel.
Havnen skal også være terminal for de 18 bedriftene som har gått sammen om å etablere karbonfangst og lagring gjennom selskapet Borg CO2.
– Effektbehovet kommer bare til å bli større og større etter hvert som både sjø- og veitransporten skal over på strøm. Derfor ser vi på mulighetene for å lage vår egen strøm, sier Iversen.
Hun viser blant annet til pilotprosjektet Energipakke Borg Havn, der solcelle-, solfanger- og varmepumpeinstallasjoner kobles sammen med et energilager basert på brukte elbilbatterier fra Batteriretur.
Et tankekors
Miljøsjefen ser imidlertid lenger enn til bare strøm. Til tross for at skipsfart er en langt mer miljøvennlig transportform enn veitransport, er dagens skipsfart langt fra utslippsfri. Dagens skip går i hovedsak på tungolje og diesel.
Skal næringen nå sitt eget mål om å halvere klimagassutslippene innen 2050, Norges Rederiforbund har som mål å bli karbonfritt innen samme tid, må skipsmotorene over på andre drivstoffer.
– Hvis skipene skal «lades» med fornybar energi mens de ligger til kai, må havnene bli til energi-huber, konstaterer Iversen. Hun ser ikke bort ifra at Borg Havn i fremtiden vil produsere grønn energi som ammoniakk, biobrensel eller hydrogen.
– Hvis vi skal lykkes med å få mer av godstrafikken over til sjøveien, må vi jobbe med infrastrukturen. Vi er godt i gang her i Fredrikstad, sier Charlotte Iversen.
