Norske havner står i en ny økonomisk situasjon etter at havne- og farvannsloven ble endret i 2020. Det åpnet døren for at eierkommuner kan hente ut utbytte fra havnevirksomhet, noe som allerede har skapt debatt i flere havnebyer. Det ferskeste tilfellet er Fredrikstad kommune, som sammen med Sarpsborg og Hvaler eier Borg Havn, og som forventer et årlig utbytte på 4 millioner kroner fra 2025 (av totalt 8,5 millioner kroner i utbytte til de de tre kommunene), melder Fredriksstad Blad.
Havnedirektør Tore Lundestad uttaler til avisen at det neppe er realistisk med utbytte til eierkommunene i år.
– Utbyttekravet fører til skatteplikt, og vi trenger tid til å omstille oss, sier Lundestad til Fredriksstad Blad. Han peker på at Borg Havn, som har hatt solide overskudd på rundt 35–40 millioner kroner de siste årene, fortsatt må prioritere utvikling og investeringer.
Tidligere har norske havner vært unntatt fra skatteplikt, og alle overskudd har blitt reinvestert i havneutvikling. Dette har bidratt til å bygge opp arbeidsplasser og styrke den lokale industrien, slik som i Fredrikstad, hvor Borg Havn leier ut en rekke bygg.
Flere havner i samme situasjon
Borg Havn er ikke alene om utfordringen. I Oslo vedtok havnestyret å betale ut 10 millioner kroner til kommunen i 2024, langt under byrådets ønske om 37 millioner. I Drammen havn gikk halvparten av overskuddet til eierkommunene, mens Kristiansand hentet ut 18 millioner fra havnen.
– Hensynet til havnas utvikling skal gå først, minner Lundestad om.
Et utbytte på 4 millioner kroner til Fredrikstad vil kreve en samlet utbetaling på 8,3 millioner fra Borg Havn, noe som ifølge Lundestad vil redusere selskapets tilgjengelige midler betydelig. Skattekravet som følger med utbytte, skaper en annen økonomisk situasjon for havnen.
Flere peker på risikoen ved å bruke havnene som melkekuer for kommunale budsjetter.
– Vi må unngå at kortsiktige behov går på bekostning av langsiktig vekst, sier Lundestad.
Bakgrunn: Endringer i havne- og farvannsloven
Havne- og farvannsloven regulerer havner og farvann i Norge. Loven har som mål å fremme sjøtransport og legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv drift av havner og ferdsel i norsk farvann. Loven gir kommunene og Nærings- og fiskeridepartementet myndighet til å gi forskrifter og fatte vedtak om hvordan havnene og farvannene skal brukes. Den opprinnelige loven fra 2009 ble erstattet av en ny lov 1. januar 2020. Denne nye loven medførte en rekke endringer, blant annet når det gjelder eierkommunenes rett til å ta ut utbytte fra havner som går med overskudd.
En av de viktigste endringene i den nye havne- og farvannsloven var en liberaliseringen av havnekapitalen. Tidligere var det strenge begrensninger på kommunenes mulighet til å benytte kapitalen fra havnevirksomheten til annet enn havneformål. I praksis var det et utbytteforbud for kommunen som eier. Den nye loven gir kommunene større råderett over havnekapitalen. Kommunen kan nå disponere over verdiene i større grad enn tidligere, og verdiene kan brukes slik kommunen som eier ønsker. Dette innebærer at eierkommunen kan ta ut utbytte fra den kommunale havnevirksomheten under visse forutsetninger.
Begrunnelse for endringene
Bakgrunnen for endringene i havne- og farvannsloven var et ønske om å modernisere loven og tilpasse den til dagens behov. Liberaliseringen av havnekapitalen ble begrunnet med at kommunene bør ha større fleksibilitet til å disponere over sine egne midler. Dette ble sett på som en måte å gi kommunene større økonomisk handlingsrom og mulighet til å finansiere viktige lokale tjenester.
Imidlertid var det også en del diskusjon rundt denne endringen. Noen fryktet at liberaliseringen av havnekapitalen ville føre til en utarming av havnene og redusere mulighetene for å utvikle moderne og miljøriktige havner. Det ble derfor understreket at utdelinger fra havnevirksomheten må skje på en ansvarlig måte og ikke gå på bekostning av havnens drift og vedlikehold. Stortinget la vekt på at kommunene har et ansvar for å sikre en bærekraftig drift av havnene og at utbytte ikke skal gå på bekostning av nødvendige investeringer i infrastruktur og miljøtiltak.
Vilkår for utbytte
For å kunne ta ut utbytte fra havnevirksomheten, må kommunen oppfylle visse vilkår. Disse vilkårene er nedfelt i havne- og farvannsloven § 32.
Følgende vilkår må være oppfylt:
- Kommunen må sikre at havnen har tilstrekkelige midler til å opprettholde sikker og effektiv daglig drift, samt tilstrekkelige midler til å sikre at havnens infrastruktur holdes i en forsvarlig standard.
- Kommunen må sikre at det er avsatt midler til nødvendige investeringer som er direkte knyttet til tjenesteyting rettet mot fartøy, gods- og passasjerhåndtering. Dette inkluderer modernisering av utstyr, utvikling av nye løsninger og utvidelser som kan møte fremtidige behov.
- Kommunen må sørge for at havnen har en forsvarlig egenkapital etter utdelingen, ut fra risikoen ved og omfanget av havnevirksomheten.
Styret har avgjørende ord
Det er kun havnestyret som kan innstille på utdeling av verdier fra havnen. Kommunestyret kan ikke vedta årlige utbytter uten et forslag fra havnestyret.
Kommunestyret har imidlertid en viktig rolle, blant annet myndighet til å fastsette omfanget av havnevirksomheten gjennom strategiske beslutninger som igjen kan påvirke havnens økonomi og dermed muligheten til å ta ut utbytte.
