Våre profilerte samarbeidspartnere:

TRUSLER: Det endret seg allerede i 2014 og i 2022 ble det et hakk mer alvorlig forteller Dag Røhjell i forhold til trusler mot norsk infrastruktur.

PST: Dreining mot aktive trusler mot kritisk infrastruktur

HYBRIDKRIG: Entreprenører må ta inn over seg at de forvalter verdier som er kritiske for Norge.

Publisert

Om det skulle vært noen tvil; – Vann og vannforsyning inngår i vår kritiske infrastruktur, forklarer Dag Røhjell i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Han holdt et innlegg på Norges største anleggskonferanse forrige uke. Budskapet ble rettet mot entreprenører og byggherrer i bygg- og anleggssektoren, men gir gjenlyd også i logistikk- og transportnæringen. For også jernbane, havner, flyplasser og IT-systemer er en del av den samfunnskritiske infrastrukturen.

Aktiv trussel

Det nye er egentlig at vi ikke er i en kald krig lenger, men at Russland driver en aktiv hybridkrig mot europeiske land. Etter 2014 endret ting seg i trusselvurderingen og i 2022 endret det seg til det verre.

Russiske hackere har allerede lykkes i å ta over kontrollen av styringssystemene på to damanlegg her i Norge. Bakgrunnen kan være at de ønsket å teste oss eller å signalere hva de kan gjøre. 

– Eller så kan det ha vært en opptaksprøve fra en russisk spionskole, kommenterer Røhjell.

Det er en dreining fra det vi har sett de siste årene. Nå er det en mer aktiv trussel.

Vi har også sett statlige aktører som Iran, som har hyret inn foxtrot-nettverket for å begå terror i Europa.

Forstyrrende aktivitet og sabotasje:

Røhjell nevner flere eksempler på fiendtlig aktivitet. 

  • I Polen ble en del av en jernbanelinje sprengt bort, noe som kunne ført til avsporing på en linje brukt til å frakte militært utstyr inn til Ukraina.
  • Jødestjerner som ble tagget på en fasade i Paris, ble sporet tilbake til den russiske sikkerhetstjenesten (FSB). Dette er en aksjon som skulle føre til polariserende støy i Frankrike og Europa i en allerede spent situasjon. 
  • Det har vært innbrudd i flere finske vannverk, og det er grunn til å mistenke at russiske aktører kan stå bak som en del av sin hybridkrigføring mot vesten, påpeker Røhjell.
REDUSERE RISIKO: Bruker man risikotrekanten er det fortsatt fullt mulig å bruke kinesiske maskiner, men man må vurdere til hva og hvordan man skal bruke de til mener Røhjell.

Betydning av infrastruktur 

I Norge er vannettet, strømnettet, veier og jernbane en del av den kritiske infrastrukturen.

– Vi har en flaskehals i Trøndelag med én vei og én jernbane som vil dele landet i to om det blir brutt, sa han. Som kjent tok et kvikkleireras med seg både Nordlandsbanen og E6 i Levanger i fjor høst (det er ingen indikasjoner på at dette skulle ha noe som helst med et hybridangrep å gjøre, men det illustrerer sårbarheten i infrastrukturen).

Røhjell minner om at entreprenørene er med på å forvalte verdier som er kritiske for Norge og han spør hva som vil skje dersom maskinene ikke fungerer en dag.

– Kan vi gjøre ting annerledes? Kan vi reboote? Kan vi ta i bruk en gammel maskin fra 80-tallet?

Dette er en potensiell sårbarhet gjennom hacking, overstyring eller sabotasje. 

Redusere risiko

Ingenting er risikofritt, ikke å kjøre opp til anleggskonferansen på Gardermoen på E6 heller, men man kan gjøre sitt til å redusere risiko ved å bruke belte og kjøre forsiktig. Det samme mener han kan gjøres av entreprenørene, men han ser også at dette kan være prisdrivende. 

- Sikker drift kan koste, men på sikt kan det koste mer å ikke gjøre det.

– Å drive sikker anleggsdrift er viktig, den jobben dere entreprenørene gjør er viktig totalt sett for totalforsvaret av Norge, kommenterer han.

RISIKOTREKANT: PSTs risikotrekant (eller trusselvurdering) er en modell for å analysere alvorlige trusler mot nasjonal sikkerhet, inkludert terrorisme, spionasje og sabotasje.

Risikotrekanten

– Vi legger oss ikke opp i næringslivet vanligvis, men vi anbefalte ikke å tillatte Huawei inn når Norge skulle bygge ut 5G-nettverket.

Bruker man risikotrekanten er det fortsatt fullt mulig å bruke kinesiske maskiner, men man må vurdere til hva og hvordan de skal brukes.

– Kinesiske busser i Oslo er jo ikke noe kritisk, vel å merke før de skal inngå i beredskapsplanene til kommunen. Da er det en åpenbar risiko, avslutter Dag Røhjell.

Powered by Labrador CMS