USA har allerede satt standarden og ilagt kinesiske elbiler en tollsats på 100 prosent. Dette grepet ble gjort i desember i fjor, etter at den amerikanske handelskommisjonen USITC (United States International Trade Commission), fant det bevist at kinesiske elbilprodusenter hadde fått det de mente var ulovlige subsidier av kinesiske myndigheter som gjorde at produsentene kunne selge bilene til en kunstig lav pris.
Den samme konklusjonen har europeiske myndigheter kommet til, men er langt mer moderate når de nå svinger pisken over kinesisk bil- og eksportindustri.
Tollsatser på 28,4 til 48,1 prosent
EU-kommisjonen annonserte onsdag at det vil bli innført ekstra tollsatser på importerte kinesiske elbiler. Fra 4. juli vil tollsatsene for kinesiske elbiler økes med mellom 17,4 prosent og 38,1 prosent, som kommer i tillegg til den eksisterende tollsatsen på 10 prosent som er på kinesiske varer.
Tollasatsene varierer mellom de ulike produsentene, der for eksempel BYD har fått laveste tollsats ettersom de har blitt premiert av EU for å ha samarbeidet under undersøkelsene. Andre produsenter straffes hardere.
Tolløkningen, som har som mål å motvirke det som betegnes som "urimelige subsidier" fra kinesiske myndigheter, skal beskytte den europeiske bilindustrien mot billig import.
Ikke ekstra toll i Norge
Norge er ikke en del av EUs tollunion. Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum er det verken aktuelt eller ønskelig for dagens regjering å innføre ekstra toll på kinesiske elbiler, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK.
60 prosent av el-kjøretøy globalt i 2023
Den kinesiske bilindustrien, som raskt har vokst til å bli verdensledende innen elbiler, står nå overfor utfordringer i det europeiske markedet. Europeiske havner har det siste året slitt med opphopning av kinesiske biler som har "oversvømmet" et marked der europeiske forbrukere har lagt lommeboka i baklomma og dratt igjen glidelåsen.
EU-kommisjonens tiltak kommer etter en omfattende undersøkelse som konkluderte med at kinesiske elbiler blir solgt til kunstig lave priser, delvis på grunn av betydelige statlige subsidier. I 2015 lanserte det kinesiske kommunistpartiet en spenstig tiårsplan, "Made in China", der utvikling av bilproduksjon og batteriteknologi var to av bærebjelkene. Det har båret frukter. Kina er nå en global supermakt i denne sfæren. Ifølge det internasjonale energibyrået, IEA, ble det bare i fjor solgt over 8 millioner elektriske kjøretøy i Kina, noe som var cirka 60 prosent av totalen globalt.
Tysk bilindustri skjelver i buksene
Den økte tollen er et forsøk på å "jevne ut spillereglene" og adressere den kostnadsfordelen kinesiske produsenter har, ifølge analytikere. Likevel advarer flere europeiske bilselskaper mot potensielle negative konsekvenser, inkludert muligheten for kinesisk gjengjeldelse som kan ramme europeiske bilmodeller eksportert til Kina. Særlig den tyske bilindustrien har uttrykt sin skepsis mot økte tollsatser. For selv om de vil dra fordel av disse på det europeiske markedet, er frykten at en gjengjeldelse fra kineserne vil slå hardt ut i de tyske produsentenes viktigste eksportmarked.
Det er liten tvil om at det er en balansekunst som må beherskes når USA og EU skal beskytte egen industri og unngå en fullskala handelskrig med Kina. Sistnevnte er en svært viktig handelspartner, ikke minst takket være sin godt utviklede leverandørindustri som leverer komponenter og råvarer til en rekke sektorer.
