Kina - et lokomotiv i det grønne skiftet

Verdens største sjømatmesse i Barcelona:

- Tollkrigen har knapt begynt!

BARCELONA: Hva har et amerikansk valg, europeisk stagnasjon og asiatisk demografi å si for deg? Alt!

På Seafood Expo Global i Barcelona 24. april var Kinas rolle som en stormakt innen det grønne skiftet et sentralt poeng i økonomiprofessor Mark Blyths key note (hovedtale under konferanseprogrammet på messen). Der han påpekte at dette også vil få følger for globale handelsstrømmer i de nærmeste årene, også innen næringer som ikke er direkte linket opp mot fornybarnæringen.

- Etablerer seg som en leder innen det grønne skiftet

I rapporten "Energy Transition Outlook China 2024" fra DNV, blir det presentert en grundig analyse av Kinas energiomstilling mot år 2050. Rapporten belyser hvordan Kina intensiverer utbyggingen av fornybar energi som et ledd i å redusere klimagassutslippene betydelig. Fra å stå for en tredjedel av verdens energirelaterte CO2-utslipp i 2023, forventes det at Kinas andel vil synke til en femtedel i 2050, med en total reduksjon i klimagassutslipp på 70 prosent.

Konsernsjef i DNV, Remi Eriksen, som lanserte rapporten i Beijing, peker på at Kina etablerer seg som en leder innen det grønne skiftet. 

Landet er allerede en stor dominerende aktør innen fornybare investeringer og teknologi, og planlegger å femdoble sine installasjoner av fornybar energi innen 2050. Dette inkluderer en massiv satsing på vindkraft, som utgjorde 9,4 prosent av Kinas elektrisitetsproduksjon i 2023 og forventes å stige til 38 prosent i 2050. Solenergi, som sto for mindre enn en prosent i 2015, forventes også å dekke 38 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2050.

Selv om det gjøres store fremskritt i omstillingen til fornybar energi, vil fossile brensler fortsatt utgjøre en vesentlig del av energimiksen i 2050, på omkring 40 prosent. Eriksen understreker at det kreves ytterligere innsats for å redusere avhengigheten av fossile brensler og akselerere overgangen til netto nullutslipp.

Jobber mot energiuavhengighet

Kinas energibruk forventes å nå toppen innen 2030 og deretter reduseres med 20 prosent innen 2050, hjulpet av økt elektrifisering og energieffektivisering. Rapporten nevner også at befolkningsnedgangen, forventet å være på rundt 100 millioner innbyggere, vil spille en rolle i denne reduksjonen.

Energiuavhengighet er en viktig drivkraft i kinesisk energipolitikk. Mens kullforbruket kan dekkes av innenlandske kilder, vil olje og naturgass fortsatt måtte importeres. Oljeforbruket forventes å halveres fra en topp i 2027, men vil fortsatt være nødvendig i industrier som petrokjemi, luftfart og skipsfart, hvor 84 prosent av oljeforbruket vil dekkes gjennom import. Naturgassforbruket vil forbli høyt, med 58 prosent forventet å være importert i 2050.