Sjømateksportens eventyr

Allerede i november kunne Larsen slå fast at den gamle verdirekorden fra 2019 var passert.

- At det settes ny eksportrekord i en tid der koronapandemien fortsatt har en jernklo over verdenssamfunnet, er på mange måter oppsiktsvekkende, sier Larsen, og som nevner følgende blant årsakene til at 2021 ble et historisk godt eksportår:

- Sjømat treffer på driverne, og så er norsk sjømatnæring i en privilegert situasjon fordi vi har et produkt som forbrukerne vil ha og som treffer på viktige drivere. Tenk hvor heldige vi er som får jobbe med sunn, smakfull og bærekraftig norsk sjømat, sier Larsen og viser til:

• Bærekraft

• “Convience”

• Sunnhet og helse

• Smak

• Opphav

Hun fikk nylig nyheten om at skreien troner helt på toppen av Googles 10 på topp-liste i søk etter oppskrifter i Norge.

- Det er neppe tilfeldig. Gjennom snart to år har stadig flere forbrukere verden over oppdaget at de klarer å lage sjømat hjemme på eget kjøkken når restaurantene har vært stengte. Det har ført til en etterspørselsvekst og gode priser, understreker Larsen som også fremhever at E-handel og take-away har skutt fart under pandemien.

- Denne utviklingen har gitt sjømatsalget et løft i mange markeder, sier Larsen.

Men hun fremhever to viktige utfordringer som må tas på alvor i det nye året:

- Det ene er svekkede marginer i deler av næringen. Eksportveksten de siste 10 årene må ikke bli en hvilepute. Selv om den store pilen peker oppover, må vi ikke glemme at det fortsatt er mange utfordringer. Økte kostnader knyttet til drift, innkjøp, strøm, emballasje og distribusjon har ført til svekkede marginer i deler av næringen dette året. Det er urovekkende.

Den andre utfordringen Larsen peker på er at vi er avhengig av trygge rammebetingelser og god markedsadgang.

- Det er ingenting som kommer av seg selv. For å kunne investere og fortsatt være en ledende sjømatnasjon, trenger hele næringen trygge rammebetingelser og god markedsadgang. Det håper vi 2022 vil by mye på, sier Larsen.

Hun nevner også den norske kronen som i lange perioder har vært svekket, noe som er gunstig for enhver eksportvare.

Samfunnskritisk funksjon

Larsen forteller at det var helt essensielt at matforsyningen og sjømatnæringen ble definert som en samfunnskritisk funksjon tidlig i pandemien.

- Dermed har Norge også i krisetider kunnet forsyne verden med sunn, smaksrik og bærekraftig sjømat. Dessuten er det gjort godt markedsarbeid i en omstillingsdyktig næring. Markedsføring virker også i krisetider. Gjennom pandemien har vi måttet kommunisere og nå forbrukeren på nye måter og i nye digitale kanaler. Det tette og nære samarbeidet mellom Sjømatrådet som markedsorganisasjon og næringen har gitt veldig gode resultater over tid, sier Larsen.

Stjerner på den globale sjømatscenen

- Norske sjømatprodukter omfavnes over hele verden. Tidligere i år ble den norske laksen kåret til verdens mest populære fisk. I Sør-Korea er makrellen som en nasjonalfisk å regne, skalldyrene er på menyen til de beste restaurantene i verden, tørrfisken er både en delikatesse og en nasjonalrett i Italia, mens det ikke blir skikkelig jul uten norsk klippfisk på bordet i Brasil og i Portugal. Sjømat er ikke bare viktig for Norges økonomi, men også for klodens helse. Hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål innen 2030, må vi dyrke og høste av havet enda mer enn i dag, sier Larsen som har følgende nyttårsønske:

- Mer synlig sjømat på den globale arenaen. Sjømat svømmer fortsatt til tider i en blindsone i kampen om oppmerksomheten mellom vegetartrenden og kjøttelskerne. Mitt nyttårsønske er at sjømaten i 2022 for alvor blir anerkjent som en del av løsningen på klima- og helseutfordringene og får sin velfortjente og synlige plass på den globale arenaen. På vei inn i et nytt år håper jeg uansett at du kjenner på stolthet over å være en del av sjømatnasjonen Norge, avslutter adm. direktør Renate Larsen i Norges Sjømatråd.