Fair Transport - en fremtidig kvalitetsstandard for norsk lastebilnæring?

Det var i sin tid Sveriges Åkeriförbund, SÅ, som lanserte Fair Transport som idé – og program. Målet, både for det svenske og det norske programmet, har vært og er å utvikle et forpliktende kvalitetsprogram for veitransportører. Fair Transport har og som mål å gjøre det lettere for transportkjøpere å velge bærekraftige, trafikksikre og sosialt ansvarlige transporttjenester (Se også tekstboks). Det to næringsorganisasjonene SÅ og NLF samarbeider her tett.

I NLF er det prosjektleder Eivind Karikoski, som holder i Fair Transport i det daglige og markedsdirektør Kjell Olafsrud som har det overordnede ansvaret. Det er også disse to jeg har fått i tale.

Ambisjonen 

Den 23. mai i år gikk representantskapet i NLF inn for at alle lastebilbedrifter i Norge og ikke bare medlemsbedrifter i NLF kan bli Fair Transport-sertifisert.

Enten vi ser på antall Fair Transport bedrifter så langt (265 per 10. august) eller antall lastebiler som omfattes av programmet (ca. 5 549 per 10/8) i forhold til totalmarkedet i Norge, virker det i overkant ambisiøst å ville gjøre dette til en bransjestandard:

– Sannheten er at det ikke er noe annet sertifiseringsprogram for bransjen som har noe i nærheten av samme oppslutning i Norge, sier Olafsrud, mens Karikoski tilføyer: 

– At vi har fått mye positiv backing fra Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Statens vegvesen og mange transportkjøpere viser at programmet oppfattes som seriøst.

– Hvorfor ikke la Fair Transport forbli et eksklusivt tilbud for NLF-medlemmer?

– Hvis vi skal få med både det offentlige og private på laget ved bruk av Fair Transport som kvalitetsstandard ved kjøp av transporttjenester må sertifiseringsprogrammet være åpent for alle. Da kan både offentlige og private transportkjøpere kreve denne sertifiseringen, sier Olafsrud.

– Med Fair Transport sikter dere også inn mot enbilseiere. En slik sertifisering virker i overkant ambisiøst å kreve av en overopptatt sjåfør + bedriftsleder.

– Enten du er stor eller liten er det en rekke offentlige krav som må overholdes – og dokumenteres. Det være seg om kjøre- og hviletid, internkontrollforskriften, risikovurderinger og så videre. Hos mange, ikke minst enbilseiere, er slik informasjon spredt litt her og litt der. Vi tilbyr et helhetlig system. Når først registreringen er gjort har lastebileieren et program oppe og går som dokumenterer at så vel offentlige krav overholdes som at bedriften er en seriøs transporttilbyder, sier Karikoski.

Kvalitet i dag – kvalitet neste år?

Allerede i ISO-sertifiseringens barndom ble begrepet kvalitetsbrist (quality crack) lansert. Det refererer seg til bedrifter som på et tidspunkt var blitt sertifisert etter en kvalitetsstandard, men hvor kravene i standarden ikke ble fulgt opp. Det innebar at kvaliteten på tjenestene gradvis forvitret. Hvordan møter Fair Transport programmet denne utfordringen?

Karikoski forteller at dette motvirkes ved at bedriften bare sertifiseres for et år av gangen. Under etterfølgende resertifiseringer må bedriften kunne dokumentere at de både holder ved like og fornyer Fair Transport kravene i takt med utviklingen, for eksempel når det gjelder miljøkrav.

– En entusiastisk sjef hjelper lite om ikke sjåførene er med på laget?

– Dette er vi veldig klar over og sier stadig fra om. I programmet legges det opp til at sjåførene engasjeres. Mange ledere er flinke å gi sjåførene et eierskap til programmet, det være seg gjennom kurs, sjåførmøter, merking av bilene med Fair Transport logo og ved utdeling av T-skjorter som synliggjør at de ansatte tilhører en Fair Transport bedrift. Det handler med andre ord om å gjøre programmet til et verktøy i hverdagen, sier Karikoski.

– En attåtvirkning av Fair Transport-programmet er at det hever sjåførenes status som yrkesgruppe. Det er igjen viktig for rekrutteringen, legger Olafsrud til.

Fagforeninger som Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet har uttalt seg positivt om programmet generelt. Men de etterlyser krav om tilknytning til en nasjonal tariffavtale for en «fullblods» Fair Transport»-bedrift.

– Vi i NLF er positive til tariffavtaler. I Fair Transport-kriteriene er tarifftilknytning nevnt som et pluss. Men fordi antall tariffavtaler er så pass få innen lastebilnæringen ville tallet på Fair Transport kandidater blitt svært begrenset om vi hadde insistert på å legge dette kravet til grunn, sier Olafsrud.

Omfang og gjennomslag 

Transportsentraler kan bli medlem av Fair Transport. Kommentar?

– Her arbeider vi stadig med å utvikle kriteriene for å få fram hvordan Transportsentralene jobber med å følge opp sine tilsluttede bileiere eller medlemmer. Det er naturlig nok et stort fokus på sentralenes rutiner og systemer for etterlevelse av transportkjøpers ansvar, sier Karikoski.

– Hva med speditørene?

– Speditørene er – som «godsets reisebyrå» – fortrinnsvis transportkjøpere. Spesielt gjelder det de som har få eller ingen lastebiler Vi har ikke funnet det naturlig å inkludere speditørene da disse har svært mange transportører/ leverandører, også utenlandske. Det gjør det svært utfordrende å kontrollere speditørene i sertifiseringssammenheng.

– Hva sier dere om påstanden om at krav til anbydere om Fair Transport-sertifisering eller andre sertifiseringer virker konkurransehemmende ved kjøp av transport? Og at det derved kan komme på kant med EØS’ og norske konkurranseregler?

Olafsrud svarer: 

– Ifølge veileder til offentlige anskaffelser er det også mulig å stille krav om oppfyllelse av visse kvalitetssikringsstandarder og miljøledelsessystemer eller -standarder. Så Fair Transport-sertifiseringen, som er åpen for alle, kan kreves. Vi er naturligvis for konkurranse. Spørsmålet er på hvilke vilkår konkurransen skjer. En Fair Transport bedrift som overholder arbeidsgiverforpliktelser, ivaretar trafikksikkerhet og miljøkrav er nødvendigvis ikke den billigste tilbyderen – på kort sikt. Derfor er det viktig at kvalitet, ansvarlighet og trafikksikkerhet også er sentrale tildelingskriterier.

– Blir Fair Transport mer eller mindre relevant framover?

– Vi ser at offentlige etaters og øvrige transportkjøperes krav til lastebilnæringen stadig skjerpes. Og at digitale overvåkningsmuligheter stadig forbedres, bla. i form av den varslede etableringen av et omfattende kjøreregister (IMI-registeret) etter krav fra EØS. Når «storebror ser deg» er det en klar fordel at bedriften har systemer og rutiner på plass slik at de kan dokumentere at de følger lover og forskrifter. Og som ikke minst kan dokumentere at de kjører miljøvennlig – også overfor transportkjøpere, sier Karikoski.

Karikoski tilføyer at også If, NLFs samarbeidspartner innen forsikringer overfor medlemsbedriftene, verdsetter Fair Transport, og gir en betydelig rabatt på bilforsikringen til Fair Transport-sertifiserte bedrifter.

Les mer i Inside-arkivet:

NLF: Åpner Fair Transport for ikke-medlemmer

Representantskapet i NLF har vedtatt at Fair Transport skal åpnes for alle norske godstransportbedrifter.