I den nye digitaliseringsstrategien slår regjeringen fast at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, og digitaliseringsminister Karianne Tung vil at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk kunstig intelligens (KI) innen 2025.
Tall fra en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Tietoevry Create, viser at 41 prosent av offentlige organisasjoner sier de er klare til å ta i bruk KI, mot 63 prosent i privat sektor.
– Vi er med andre ord langt fra målsettingene. Samtidig viser tallene også at et flertall av norske virksomheter mener de har kontroll på dataene sine. Det er skummelt – for det har de antakeligvis ikke, sier KI-ekspert i Tietoevry, Julie Kolstad Hetland.
Rapporten fra undersøkelsen kan lastes ned her.
Norske virksomheter mener at de har kontroll på datapersonvern knyttet til KI-trening (57%) og datakvalitet knyttet til nøyaktighet (51%), men det er generelt sett mangel på kunnskap og kompetanse, særlig om personvern og etterlevelse av lover og regler.
– Den utstrakte bruken av KI vil nemlig kreve mye mer enn å vite hvor data er akkurat nå og at de er trygge. Virksomhetene må også ha kontroll på hele reisen data gjør, fra opprinnelse, hva som påvirker data underveis i prosesser og fram til brukstidspunktet, sier Hetland.
Utfordringer oppstår når kunstig intelligens tas i bruk på nye områder, til andre prosesser, i samarbeid med partnere og kunder og når egne data blandes med eksterne kilder, skriver Tietoevery i en pressemelding. Når disse prosessene, som også kan gå på tvers av systemer og organisasjoner munner ut i autonome beslutningsprosesser kan det fort oppstå utfordringer knyttet til både datakvalitet, output, GDPR og juridiske spørsmål, mener selskapet.
Ett helt konkret eksempel mange virksomheter står i er bruk av KI i rekrutteringsprosesser.
– Dersom første utvalg i en rekrutteringsprosess gjøres av KI - men KI ikke leverer en rasjonalisering på hvorfor en kandidat ble valgt over en annen, sitter man i saksa, forklarer Hetland.
