PAKKEBOOM: Netthandelsvolumet fra Kina eksploderte i september. Henger det sammen med at EU tidligere i sommer innførte avgifter på lavverdi-forsendelser fra land utenfor EUs tollunion?Illustrasjon: Istockphoto
Voldsom økning i Kina-pakker i september
Kina-pakkene tok en uventet retning i september. Samtidig reises spørsmålet om nye EU-regler kan få følger også for Norge.
VOEC-tallene for september gir ny næring til frykten for at Norge kan bli en «dumpingplass» for billige varer fra Kina. Men det er foreløpig uklart om utslaget varsler en varig endring eller skyldes én enkelt måned med uvanlig høye volumer.
VOEC er en ordning for innkreving av merverdiavgift ved netthandel fra utlandet. Registrering i ordningen er ingen garanti for at varene følger norske krav.
VOEC-ordningen
VOEC – VAT on E-Commerce – er en norsk ordning for merverdiavgift på netthandel fra utlandet.
Den ble innført 1. april 2020 da Stortinget fjernet den tidligere avgiftsfrie 350-kronersgrensen.
Utenlandske nettbutikker og markedsplasser som Temu, Shein og AliExpress krever inn norsk merverdiavgift ved kjøpet og betaler den videre til den norske staten.
Ordningen gjelder varer med en verdi under 3000 kroner per vare, men ikke blant annet mat, kosttilskudd, legemidler, alkohol, tobakk og særavgiftsbelagte varer.
Når forsendelsen er meldt korrekt med selgerens VOEC-nummer, får den forenklet tollbehandling, og kunden slipper ny avgiftsberegning og transportørens fortollingsgebyr ved ankomst. Varene er samtidig fritatt for tollavgift.
VOEC ble laget for å sikre staten avgiftsinntekter, gi norske og utenlandske selgere likere mva-vilkår og holde den store pakkestrømmen i bevegelse. Ordningen er derimot ikke et system for å kontrollere om varene faktisk er lovlige eller oppfyller norske krav til produktsikkerhet.
Da USA i fjor strammet inn reglene for småpakker fra Kina, økte frykten for at deler av varestrømmen skulle bli rettet mot Europa. EU mottok nærmere 5,9 milliarder lavverdivarer fra land utenfor unionen i 2025. Over 90 prosent hadde kinesisk opprinnelse. I målrettede kontroller av blant annet kosmetikk, leker og elektronikk oppfylte over 60 prosent av de undersøkte produktene ikke EU-kravene.
I juli innførte EU en midlertidig tollavgift på tre euro per varekategori i e-handelsforsendelser verdt opptil 150 euro fra land utenfor unionen. Tiltaket gjelder ikke bare Kina, men landet står for størstedelen av EUs småpakker.
I Sverige viser Svensk Handels e-handelsindikator at andelen som handlet fra Temu eller Shein, var halvert sammenlignet med perioden før avgiften. I juli oppga åtte prosent at de hadde handlet fra plattformene, mot 18 prosent i juli året før. Svensk Handel mener avgiften trolig har påvirket utviklingen.
Over halvparten av VOEC-sendingene kommer fra Kina
Logistikk Inside har bedt Tolletaten om tall for VOEC-forsendelser siden starten av 2025 og frem til nå. Det er begrenset hvor mye man kan trekke ut av tallene, men de store linjene trer tydelig frem:
Kina har begynt å bli en stormakt også på dette feltet. Landet står alene for over halvparten av VOEC-forsendelsene siden januar 2025. En andel på 51,4 prosent.
Siden januar 2025 er det per september registrert 19,4 millioner VOEC-forsendelser fra Kina. Fra "resten av verden" er 18,3 millioner forsendelser.
Kina-forsendelsene hadde en samlet verdi på 8,15 milliarder kroner. Det gir en snittverdi per forsendelse på rundt 420 kroner. "Resten av verden" har en langt høyere samlet verdi - 17,4 milliarder kroner, noe som gir en snittverdi på ca. 950 kroner per sending.
Kina-volumet skjøt fart i september
Bare tre andre måneder siden januar 2025 hadde litt over én million registrerte VOEC-forsendelser fra Kina: juli 2025, desember 2025 og juni 2026. September skiller seg ut med 1,55 millioner sendinger.
I juli og august lå volumet på rundt 880.000 forsendelser hver måned. September-tallet er dermed rundt 80 prosent høyere enn i de to foregående månedene.
Om økningen henger sammen med EUs nye tollavgift, kan ikke tallene alene vise. Tolletaten vil ikke spekulere i årsaken. Samtidig viser etatens tall ingen tilsvarende økning i VOEC-forsendelsene fra resten av verden.
Virke ber om sterkere kontroll
Virke frykter at Norge kan bli en "dumpingplass" for varer fra kinesiske netthandelsplattformer. Organisasjonen ønsker at norske myndigheter innfører et avgiftsregime tilsvarende EUs, noe som kan gjøre småpakkene dyrere.
Bransjeorganisasjonen, som representerer en stor del av norsk varehandel, mener det er for lite kontroll med varene som kommer inn. Uten tilstrekkelig kontroll kan det være vanskelig å avdekke produkter som er ulovlige, helseskadelige eller farlige. Organisasjonen ønsker økte midler til Tolletatens kontrollarbeid, finansiert gjennom avgifter på forsendelsene.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2026 ba Stortinget regjeringen utrede hvordan lavverdiforsendelser kan ilegges toll og et mulig kontrollgebyr.
Tolletaten: Store volum gjør kontroll krevende
Avdelingsdirektør Åge Skår i Tolletaten sier de store volumene gjør det krevende å kontrollere netthandelen.
– For Tolletaten er det først og fremst de store volumene som gjør kontroll av e-handel krevende. Det stiller store krav til at etaten gjør gode prioriteringer, og at risikovurdering og utplukk til kontroll er mest mulig målrettet, forklarer han til Logistikk Inside.
Skår peker på enkelte forhold som reduserer risikoen ved VOEC-ordningen. Varer med særskilte importregler kan ikke sendes gjennom ordningen, og det gjelder en verdigrense på 3000 kroner per vare.
Regjeringen foreslår lavere tollavgift
I statsbudsjettet som ble lagt frem 7. oktober foreslår regjeringen å redusere gjenværende tollavgift på klær og tekstiler til én felles sats på 5 prosent. Dette gir en avgiftslettelse på om lag 675 millioner kroner.
– Dagens tollavgift stimulerer til å kjøpe billige klær på nett uten toll, fremfor i norske butikker der varene i dag har toll. Lavere tollavgift vil styrke norske butikkers konkurransekraft og reduserer den urimelige konkurransefordelen netthandel har i dag, sa finansminister Jens Stoltenberg.
Det gjenværende tollvernet for klær og tekstiler har liten betydning for norsk produksjon. Tollavgift som ikke er motivert ut fra å beskytte norsk produksjon, skaper unødvendig byråkrati og administrative kostnader.
Reduksjon i tollavgiften vil dessuten redusere kostnaden for norske butikker ved import til Norge.
Regjeringen deler bekymringen for økt import av klær med lav kvalitet. Tollavgift er imidlertid et lite treffsikkert virkemiddel for å regulere innførselen av klær. Tolltariffen er ikke utformet ut fra klærs levetid eller produksjonsmetode. Tollavgiftssatser i prosent av importverdi gjør dessuten at de billigste og presumptivt minst slitesterke klærne får lavest tollavgift.
I forliket om revidert nasjonalbudsjett 2026 ble det enighet om at regjeringen skal vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge, herunder utrede en tekstilavgift. Eventuelle virkemidler vil også omfatte tekstiler som importeres til Norge.
