Artikkelforfatteren
- Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside og redaksjonell medarbeider i forlagshuset Bjørgu AS der han skriver for publikasjonene Logistikk Inside, Moderne Transport, Mtlogistikk.no, Anlegg & Transport og AT.no.
- Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
- Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
- Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
- Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
Hydrogen har i flere år blitt løftet frem som en av de store løsningene for å redusere CO₂-utslippene fra transportsektoren. Den landbaserte tungtransporten ble tidlig utpekt som et område der brenselceller kunne få en nøkkelrolle. Men bildet er i ferd med å endre seg. For noen år siden trodde jeg selv at hydrogen ville få en lys fremtid. I dag er jeg langt mer usikker, snarere skeptisk.
Effektivitet som styrende faktor
En batterielektrisk lastebil utnytter over 80 prosent av strømmen den lades med til faktisk framdrift. En hydrogendrevet lastebil ender ofte under 30 prosent, etter tap i elektrolyse, komprimering, transport og tilbakeføring til strøm i brenselcellen. I praksis betyr det at hydrogen krever nesten tre ganger så mye fornybar energi for å gjøre samme jobb som en el-lastebil.
Kostnader og infrastruktur
Denne forskjellen i energieffektivitet slår direkte ut i kostnader. Grønt hydrogen er dyrt å produsere, og infrastrukturen for fylling er krevende å bygge ut. Batteriløsninger har et åpenbart fortrinn: El-nettet finnes allerede, og hurtigladere for tungtransport er i ferd med å rulles ut langs viktige transportårer.
Hydrogenets egentlige styrke
Der hydrogen har sine styrker, er i evnen til å lagre og frakte energi. Den flytende formen gir drivstoffet de samme fordelene som diesel alltid har hatt. Det gjør brenselceller interessante i bransjer der batterier blir for tunge eller rekkevidden for elektromotorer blir for kort, som innen luftfart og shipping - og eventuelt nisjetransport i veisektoren (f.eks. virkelig "tung" transport).
Jeg stiller dermed ikke spørsmål ved hydrogen som drivstoff, men ved om veitransport er rett arena å få mest mulig ut av dette.
Norge har inntatt en tet-posisjon på el
I dag gjør norske transportører det bedre enn de fleste av sine europeiske konkurrenter i å redusere CO₂-utslipp. Vi har en høyere andel elektriske kjøretøy på veiene enn alle andre land. Der el-lastebilen kommer til kort i dag – som på lange transportetapper – finnes alternativer som biogass og HVO 100.
Som et lite land må vi komme til erkjennelsen av at vi ikke kan løse verdens klimautfordringer på egenhånd. En naturlig strategi vil være å satse på el-lastebiler der dette fungerer godt. Det viser seg at dette allerede i dag gjelder svært mange segmenter av norsk veitransport. Utviklingen i batteriteknologi har gått i et forrykende tempo, på samme måte som i personbilmarkedet. Rekkevidden blir stadig bedre. Om fem år kan hydrogenlastebilens viktigste fortrinn – lang rekkevidde – i praksis være borte.
Batteripakkenes vekt er på vei ned, kuldeegenskapene til el-lastebiler blir stadig bedre, og elmotorer har færre bevegelige deler. Det gir lavere drifts- og vedlikeholdskostnader – helt avgjørende i en bransje med små marginer.
Bygg styrke der vi allerede leder an
Det kan godt hende at hydrogen på sikt blir en konkurransedyktig løsning for tungtransport. Kanskje faller både produksjonskostnader, kjøretøypriser og kostnader for fyllestasjoner dramatisk. Teknologiske fremskritt kan naturligvis skje også innen hydrogen-feltet.
På et arrangement jeg overvar under Arendaluka nylig, la Jan Carsten Gjerløw fra H2 Truck og Norsk Hydrogenforum frem en oversikt som viste at hydrogen og hysdrogenlastebiler er på fremmarsj i Europa. Jeg har ikke selv kunnet verifisere tallene, men legger til grunn hans påstand om at i 2030 - om kun fem år - vil 12 prosent av lastebilene i Europa gå på hydrogen. Estimatene for Tyskland i denne studien er særlig oppløftende - 20 prosent. Her snakker vi altså Europas største transportmarked og hjemlandet til Daimler (Mercedes-Benz) og MAN. Det skisseres med andre ord en ikke alt for fjern fremtid der Tyskland blir et fyrtårn for hydrogenlastebiler. Det er jo helt supert!
I så fall kan Norge om noen år stå fritt til å enkelt ta i bruk en teknologi som allerede er moden og godt etablert internasjonalt. Rett og slett ta i bruk "best practice" fra de som har knekt hydrogen-koden. Når den tid kommer.
Jeg mener bestemt at man i en tid med store teknologiske endringer bør man være forsiktig med å gå opp for mange løyper samtidig.
Vår styrke i Norge ligger i at vi allerede har et forsprang på el-lastebiler. Ved å bygge videre på dette kan vi vise at elektrifisering av tungtransport er mulig i praksis – med depotladere, hurtigladere langs veiene (kombinert med gode sjåførfasiliteter) og supplement fra biogass og HVO 100.
Dette vil være verdifull læring også for andre land. Det er ikke uten grunn at mange ser til Norge for hvordan vi i stor grad har lyktes med å elektrifisere personbilparken. Vi har blitt et fyrtårn fordi vi har holdt fast ved en tydelig strategi og ikke har vinglet.
Så la noen andre gå opp hydrogen-løypa. Om hydrogen om ti år faktisk viser seg å bli det overlegne alternativet, er det ingenting som står i veien for at vi kan ta teknologien i bruk når andre har løst utfordringene og tatt utviklingskostnadene.
Har du noe på hjertet?
- Logistikk Inside er opptatt av meningsmangfold og bransjestemmer som kan bidra til å gi våre lesere nye perspektiver.
- Vi inviterer deg til å sende inn kronikker, faginnlegg eller debattinnlegg! Enten du har innsikt i logistikkens fremtid, ønsker å diskutere bransjeutfordringer, eller har tanker om innovasjoner som vil påvirke vår sektor, vil vi gjerne høre fra deg!
Vennligst merk at vi ikke publiserer innlegg som fungerer som "salgsinnlegg" eller som aktivt promoterer enkeltprodukter eller enkeltbedrifter. Slike innlegg vil ikke bli vurdert for publisering.
Send inn ditt bidrag og bli en del av diskusjonen som former fremtidens logistikk!
Send til: tips@logistikkinside.no
