Norges sjømatråd melder om ny sterk måned for sjømateksporten. Norge eksporterte sjømat for 11,2 milliarder kroner i oktober. Det er en økning på 636 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med oktober i fjor. Hittil i år ligger eksportverdien hele 8,5 milliarder kroner foran fjoråret.
- Selv om koronapandemien ikke er over, fortsetter eksportverdien til norsk sjømat å øke. I et historisk perspektiv et det kun i rekordmåneden september i år at eksportverdien har vært høyere enn i oktober, sier adm. direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.
Den solide verdiøkningen i oktober kan blant annet forklares i antall eksportmarkeder. Mens det i oktober 2011 ble eksportert norsk sjømat til 97 markeder, er det tilsvarende tallet for oktober i år økt til 115.
- En solid global handelsvare
- Denne trenden viser hvor robust norsk sjømat er som global handelsvare. Dette skjer til tross for at kronekursen har styrket seg rundt 10 prosent mot euro og dollar. At eksportverdien likevel er så høy, bekrefter bare hvor sterk etterspørselen er for tiden, sier Renate Larsen.
- Regjeringen har et mål om å øke eksporten utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030. Her vil sjømateksporten være en viktig bidragsyter, og rekordtallene for oktober viser at næringen er godt på vei. Dette peker mot et nytt rekordår. Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere trygge helårige arbeidsplasser i kystsamfunnene, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).
- Etterspørselen etter laks har tatt seg kraftig opp, noe som gir seg utslag i en prisøkning på 14 prosent, sammenlignet med oktober i fjor, Dette skjer til tross for en styrket norsk krone mot våre viktigste handelsvalutaer, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Målt i verdi er det Frankrike og Nederland som var de største vekstmarkedene i oktober.
- Dette er to markeder som i gjennomsnitt betaler mer for fersk hel laks sammenlignet med det største markedet Polen. I gjennomsnitt var eksportprisen til Polen 53,11 kroner per kilo, mens den var henholdsvis 58,96 og 58,99 kroner per kilo til Frankrike og Nederland, sier Paul T. Aandahl.
God vekst i Frankrike
- Gjennom mange måneder med strenge restriksjoner og stengte restauranter lærte mange franskmenn å lage mer laks hjemme. De sterke tallene i oktober tyder på at disse gode vanene fortsetter også etter gjenåpningen i sommer, sier Norges sjømatråds utsending til Frankrike, Trine Horne.
Hun registrerer også at det er kommer flere nye produkter som har gjort det enklere for forbrukerne å tilberede laks hjemme.
- Det er mange positive trender i tiden som spiller på lag med laksen i Frankrike. Med tanke på at det er i julesesongen at franskmenn spiser mest laks, ser det veldig lyst ut framover, sier Trine Horne.
De strenge transport-fakta
10 prosent av den ferske sjømateksporten fra Norge sendes med fly.
Norges sjømatråd stiller strenge krav til transport av sjømat til konsumenter i hele verden. Sjømaten må ikke utsettes for temperatursvingninger eller andre forhold som reduserer kvaliteten på produktene. Laksen pakkes i bokser som holder den kald, og is legges rundt laksen for at temperaturen ikke skal overstige 4 grader under transport.
10 prosent av den ferske sjømateksporten fra Norge sendes med fly. Dette baserer seg på eksporten til oversjøiske markeder (Afrika, Asia, Nord-Europa, Oceania og Sør-Amerika). 90 prosent av fersk sjømat fra Norge går til Europa og da på en kombinasjon av bil og tog.
Selv om sjømat er en klimavinner i kostholdet, erkjennes det at transport av fôr til oppdrettsfisk og flyfrakt ut i fjerne markeder øker det totale Co2-avtrykket.
Det jobbes mye med å utvikle teknologi som gjør at holdbarheten på fersk fisk holder seg lengre, noe som gjør at en i stedet kan benytte både tog- og båttransport.
Det betyr at mer norsk sjømat i fremtiden vil bli sendt med alternative transportmidler til de fjerne markedene.
Sjømatnæringen i Norge tar klimaet på alvor og har som mål å redusere næringens klimafotavtrykk både under transport til markedene og i produksjonsfasen. Bruk av miljøregnskap er helt avgjørende for å avdekke de viktigste miljøpåvirkningene og for å dokumentere status og utvikling. Som et ledd i dette arbeidet er det igangsatt et eget forskningsprosjekt for å oppdatere beregningene av klimafotavtrykket til sjømat.
