Modell for framtidig transport

Fra åpningen av pilotprosjektet Grønn bulkterminal fredag: (F.v.) Ole Arild Haugum (eier av Forset Grus), Eivind Dale (seniorrådgiver i DNV/Grønt Skipsfartsprogram), Knut Thomas Kusslid (havnedirektør Trondheim Havn) og (foran), Kristian Dahlberg Hauge (direktør for næring, miljø og samferdsel hos Trondheim kommune). (Foto: Trondheim Havn)

Flytter 50.000 lastebilturer ut på fjordveien

Trondheim Havn kan bli nasjonal modell for framtidig transport av masser.

Publisert Sist oppdatert

- Vi trenger å kjøre pilotprosjekter for å samle kunnskap og lære, slik at vi kan bruke denne kunnskapen når vi skal utvikle fremtidens havn. Kunnskapen vi får gjennom å delta i et slikt prosjekt er uvurderlig.

Det sa blant annet havnedirektør Knut Thomas Kusslid under åpningen av pilotprosjektet Grønn bulkterminal fredag, et nytt kapittel for massetransport i Trønderhovedstaden.

Gjennom samarbeidet om Grønn bulkterminal skal Trondheim Havn høste erfaringer for å møte teknologiutviklingen på sjø og land.

Hvert år håndteres to millioner kubikkmeter overskuddsmasser i forbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet i Trondheimsregionen. 200–250 daglige lastebilturer går til deponier rundt i Trondheimsregionen. Det utgjør rundt 50.000 lastebilturer årlig.

Nå skal Forset Grus, Salfjord, Rockfjord AS, Berge Rederi og Trondheim Havn med støtte fra Grønt Skipsfartsprogram utrede hvordan sjøtransport av mineraler og rene deponimasser kan redusere trafikken til deponiene i Trondheimsregionen.

- Vi ser at det offentlige i stadig større grad stiller strenge krav til utslipp i forbindelse med offentlige anbud. Vi ser også at flere entreprenørselskaper stiller miljøkrav. For transportører som opererer med fossilt drivstoff vil det være en konkurranseulempe. Det vil nok gå veldig fort etter hvert som flere etterspør dette og teknologien blir mer tilgjengelig og billigere, sier Kusslid.

Havnedirektør Knut Thomas Kusslid leder en havn i sterk endring.

Med et CO2-utslipp på 2,7 kg. pr. kilometer, er miljøkostnaden ved en fullastet dieselbil betydelig. I tillegg følger veislitasje, kø og risiko for ulykker.

- Ved å gjenvinne gravemassene får vi miljøpukk som kan leveres til nye byggeprosjekter dagen etterpå. Resterende masser lastes på båt ut til lokasjonene vi tar ut råstoff i fra. Disse massene, som også er rene, kan brukes til oppbygging av landbruksareal, industritomter og andre formål, forklarer Ole Arild Haugum, eier av Forset Grus og arkitekten bak Grønn bulkterminal, i meldingen fra Trondheim Havn.

- Det er utrolig spennende at dette skjer i Trondheim med lokale aktører som har slått seg sammen for å finne nye måter å drive godstransport på. Jeg tror dette er starten på noe større, det er starten på en ny og mer miljøvennlig måte å drive godstransport på. Og så er det sirkulærøkonomi i praksis. Man klarer å få til miljøvennlige løsninger og bruke ting om igjen. Det er starten på fremtiden vi har vært med på i dag, sier Kristian Dahlberg Hauge, direktør for næring, miljø og samferdsel hos Trondheim kommune.

Modell for hele Norge

Løsningen det nå jobbes med kan også bli modell for resten av landet.

- Man har sett hele verdikjeden i sammenheng på en måte som man ikke har sett før. Vi har prosjekter der man tar byggeråstoff inn sjøveien og elektrifiserer transporten i byen. Men her har man kombinert det med å gjenbruke så mye som mulig av gravemassene, og bruke det man ikke kan gjenbruke til å bygge landbruksland i distriktene. Det er et fantastisk konsept, helt unikt, sier Eivind Dale, seniorrådgiver i DNV/Grønt Skipsfartsprogram, som også mener overføringsverdien til andre byer og bulkterminaler er stor.

- Byen vokser fort og byggeprosjektene og byutviklingen som skal skje krever transport i hele byggeperioden. Dette prosjektet bidrar til at denne transporten blir mye kortere, den går ikke gjennom byen, kun til og fra havna og ut med skip. Gjøres dette riktig, vil man se at dette er den beste måten å bygge en by på når det kommer til stykket. Det er derfor byen ligger ved sjøen også. Hele grunnlaget for å utvikle byen har kommet via sjøveien, sier Dale.

Transittkaia, kai- og terminalområde i Trondheim.

Rask utvikling

Innen 2030 skal utslippene fra transportsektoren kuttes med 50 prosent, men foreløpig er det få elektriske lastebiler og utslippsfrie skip i sving, men i 2024 skal verdens første utslippsfrie bulkskip settes i rute. Det er det trondheimsrederiet Egil Ulvan som står bak.

Powered by Labrador CMS