Søndag kveld lot han seg ikke rikke fra scenen, da Spania skulle heve trofeet som verdensmester i fotball. Innen fredag må han imidlertid i bevegelse.
Fredag utløper nemlig de midlertidige amerikanske tollsatsene som president Donald Trump innførte i februar med hjemmel i den såkalte Section 122 i den amerikanske handelsloven. Men få tror dette vil bety et pusterom for internasjonal handel. Tvert imot forbereder Trump-administrasjonen en ny runde med tolltiltak som kan tre i kraft nærmest umiddelbart.
Den generelle tollsatsen på 10 prosent ble innført etter at USAs høyesterett 20. februar underkjente store deler av Trumps tidligere tollregime, som var basert på nasjonale krisefullmakter. Som en midlertidig løsning tok administrasjonen i bruk Section 122 i Trade Act of 1974, en bestemmelse som gir presidenten adgang til å innføre toll på inntil 15 prosent i maksimalt 150 dager. Denne perioden utløper fredag.
Ifølge Financial Times arbeider administrasjonen nå med å erstatte de utløpende tollsatsene med nye tiltak rettet mot opptil 60 land. Disse skal i hovedsak hjemles i Section 301 i den samme handelsloven, som åpner for tolltiltak mot land som anses å føre urimelig eller skadelig handelspolitikk overfor USA.
Hastverk
Associated Press skriver at administrasjonen har hastverk med å få på plass et nytt juridisk grunnlag etter at høyesterettsdommen satte en stopper for de tidligere, mer omfattende tollene. Samtidig ønsker Det hvite hus å opprettholde inntektene fra toll, som har vært en sentral del av Trumps handelspolitikk.
Financial Times peker på at den stadige omleggingen av tollregimet skaper betydelig usikkerhet for næringslivet. Importører, eksportører og logistikkaktører må forholde seg til hyppige endringer i både satser og regelverk, noe som påvirker alt fra innkjøp og lagerbygging til transportplanlegging. Avisen beskriver utviklingen som et «seremonielt vaktskifte» mellom ulike juridiske hjemler, mens den underliggende handelspolitikken i stor grad videreføres.
Samtidig er det fortsatt usikkert hvor omfattende de nye tollsatsene blir. Financial Times skriver at administrasjonen vurderer en generell sats på mellom 10 og 12,5 prosent for en rekke land, samtidig som høyere tollsatser kan bli innført mot enkeltland og produktgrupper gjennom egne handelsundersøkelser.
For internasjonale vareeiere og logistikkbedrifter betyr dette at usikkerheten rundt amerikansk handelspolitikk neppe forsvinner når 150-dagersfristen utløper. Snarere ser det ut til at én midlertidig tollordning erstattes av en ny – med et annet juridisk grunnlag, men med mange av de samme konsekvensene for globale forsyningskjeder.
Per i dag omfattes Norge av den midlertidige generelle tollen på 10 prosent som ble innført under Section 122. Norge har ikke vært blant landene som har fått egne høyere landspesifikke satser.
Begrenset påvirkning i Norge, men sjømatnæringen utsatt
Bare rundt 3,5 prosent av Norges samlede eksport går til USA, og tollsatsene til Trump vil dermed ikke ha store effekter på norsk økonomi direkte. Sjømatnæringen er likevel ekstra utsatt, påpeker professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH), overfor E24.
Tollen påvirker sjømateksporten til USA. Norge eksporterte sjømat til USA for 6,3 milliarder kroner i første halvår. Det er en nedgang på 2,4 milliarder kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
– Toll-uroen har reversert veksten som vi har hatt til USA de siste årene, og vi må tilbake til 2022 for å finne en lavere eksportverdi til dette markedet. Nedgangen er også den største for et enkeltmarked siden norsk sjømat ble utestengt fra Russland i 2015. Det er eksporten av laks, snøkrabbe, ørret og kongekrabbe til USA som faller aller mest, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Mens total norsk lakseeksport hadde en volumvekst på 8 prosent i første halvår, falt totaleksporten av fersk og fryst filet med 10 prosent.
– USA er fremdeles Norges soleklart største marked for laksefilet, så nedgangen har rammet norsk filetindustri spesielt hardt. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til fremtidige tollsatser til USA, sier Christian Chramer.
