Etter flere år med sterk optimisme rundt lagerautomasjon,
viser årets Vareeierundersøkelse en tydelig oppbremsing. Norske vareeiere er
fortsatt opptatt av effektiv logistikk – men viljen til å investere tungt i
automasjon er betydelig svekket sammenlignet med rekordnivåene i fjor.
Utviklingen skjer samtidig som vareeierne beskriver en
stadig mer krevende økonomisk situasjon, med høyere renter, økte
transportkostnader og større geopolitisk uro. Undersøkelsen ble gjennomført før
Norges Bank satte opp renten med et kvart prosentpoeng 6. mai, men alle tegnene
tydet på at det gikk mot rentehopp da vareeierne svarte.
Historisk lavt
Flere av funnene i undersøkelsen peker mot et marked preget
av økt forsiktighet. Hele 95 prosent forventer videre vekst i
transportkostnadene det neste året, mens én av tre peker på økte
transportkostnader som den største risikoen for logistikkoperasjonene de neste
tre årene.
Det betyr at vareeierne ser ut til å sette på bremsene på
iveren etter å automatisere sine lagre. I undersøkelsen spør vi hvor sannsynlig
det er at vareeierne, enten selv eller via sin leverandør av lagertjenester,
vil investere i lagerautomasjon de neste tre årene. Sannsynligheten rangeres
fra 6 (vil helt sikkert investere) til 1 (vil helt sikkert ikke investere).
I fjor var investeringsviljen historisk høy i undersøkelsen
med en gjennomsnittsscore på 4,3. I år er tallet falt ett helt poeng ned til
3,3, som er det laveste tallet i de årene undersøkelsen er gjennomført.
Usikkerhet
Vareeierne peker på høyere kapitalkostnader, vedvarende inflasjon
og stor økonomisk usikkerhet som bakgrunn for at de ikke har
automasjonsinvesteringer på horisonten. Samtidig oppgir en god del respondenter
at de allerede har gjennomført omfattende automasjonsinvesteringer, og nå vil
prioritere å hente ut gevinster fra disse før nye investeringer er aktuelt.
19 prosent av vareeierne sier at automasjonsinvesteringer de
neste tre årene er helt uaktuelt, mens 14 prosent garantert kommer til å gjøre
investeringer.
Rådataene viser at årets utvalg av vareeiere inneholder
færre netthandelsaktører enn tidligere. Dette er virksomheter som tradisjonelt
har hatt høyere fokus på å optimalisere lagerdrift med automasjonsløsninger, og
færre slike i utvalget vil nok trekke tallet i undersøkelsen litt ned.
Interessen for å automatisere er høyest hos de største
vareeierne og hos virksomheter som har svært komplekse lageroperasjoner der
tempo og kapasitet er viktige konkurransefaktorer.
AMR har passert AutoStore
Fallet i investeringsvilje på lageret er for øvrig bredt. Ingen teknologi peker seg ut, uansett om det er pallekraner, skytler, lagerautomater, sorteringsløsinger eller it-systemer; nedgangen gjelder samtlige teknologier - nesten. Det er to unntak: pick-by-light og AMR. Sannsynligheten for at vareeierne vil investere i AMR-er har økt fra 2,5 i fjor til 2,8 i år. En relativet liten økning, men når den går mot trenden, tyder dette på at AMR-er blir sett på som mer et stadig mer modent og ikke så komplekst som tidligere, samtidig som de fleste AMR-løsninger er blitt relativt sett rimeligere sammenlignet med konkurrerende teknologi.
Automasjonsteknologien som opplever det største fallet er for øvrig kubelagring/AutoStore, som faller fra 3,2 til 2,3. Vareeeierne «våre» oppgir altså at det er mer sannsynlig at de vil investere i AMR enn AutoStore de neste tre årene.
Men: automasjon ER viktig
Samtidig oppgir vareeierne at lagerautomatisering faktisk er
en viktig del av virksomhetens logistikkstrategi. 41 prosent gir
lagerautomatisering en femmer eller sekser på viktighetsskalaen, noe som er en
økning fra tidligere år.
64 prosent peker på økt kapasitet som den viktigste driveren
for automasjonsinvesteringer, tett fulgt av reduserte arbeidskraftskostnader og
bedre plassutnyttelse. Rådataene viser samtidig at netthandelsaktører og
virksomheter med omnikanaldistribusjon skiller seg tydelig ut. For disse er
høyt ordrevolum, raske leveringskrav og store sesongvariasjoner sterke drivere
for automatisering. Særlig behovet for effektiv plukkhåndtering og høy
leveringshastighet scorer betydelig høyere i disse segmentene enn hos mer
tradisjonelle vareeiere.
For industribedrifter og virksomheter med mer stabile
varestrømmer handler automasjon i større grad om kapasitetsutnyttelse, effektiv
drift og tilgang på arbeidskraft over tid.
Når det gjelder årsaker til at man IKKE gjennomfører
automasjonsinvesteringer, er det ett argument som er klart viktigst: høye
investeringskostnader. 47 prosent av respondentene oppgir dette som viktigste
årsak til at man ikke investerer i automasjon. For de minste bedriftene i
utvalget, er manglende volum en viktig årsak til at automasjonsinvesteringer
ikke gir mening.
Ulik modenhet
Undersøkelsen viser samtidig et betydelig sprik i modenhet mellom vareeierne. Den gjennomsnittlige automasjonsgraden ender på 3,61, der 6 er helt tilnærmet automatisert, mens 1 angir et helt manuelt lager. Her er det imidlertid stor ulikhet mellom vareeierne, basert på omsetning. Blant virksomheter med over én milliard kroner i omsetning er snittet hele 4,57, mens de minste aktørene i stor grad rapporterer svært lav automasjonsgrad eller manglende oversikt.
Samtidig oppgir omtrent en tredel av vareeierne at lageret fortsatt er helt manuelt, med laveste score på skalaen. Det viser at automatisering fortsatt er langt fra noen bransjestandard, og at avstanden mellom de mest avanserte logistikkanleggene og mer tradisjonelle lageroperasjoner fortsatt er betydelig.
