Anita Leirvik North. representerer Høyre og er byråd for kultur og næring i Oslo kommune.Foto: Sturlason
Oslo Havn har en solid økonomi, bygget på inntekter fra blant annet utbyggingsprosjekter som Bjørvika og Sørenga. Byrådet, ved næringsbyråd Anita Leirvik North (H), ønsket å hente ut hele 37 millioner kroner i utbytte, nesten firedobbelt fra de foreslåtte 10 millionene. Resultatet ble imidlertid et klart nei fra havnestyret, som kun gikk med på det opprinnelige beløpet.
Hovedbegrunnelsen fra styret var at økt utbytte ville kunne forsinke nødvendige utviklingsprosjekter i havneområdet. Havnestyret ønsker å bruke egne midler på å oppgradere infrastruktur, elektrifisere kaier og styrke byutviklingsprosjektene langs sjøfronten, inkludert de fremtidige investeringene på steder som Vippetangen og Grønlia.
– Vi gjør store investeringer til byens beste, uttaler styremedlem Geir Rognlien Elgvin til Aftenposten. Han mener det foreslåtte utbyttet ville ha satt viktige utviklingsprosjekter på vent. - Det kan ikke være slik at politikere kan ‘tømme sparegrisen’ etter eget forgodtbefinnende, sier han, med henvisning til loven som pålegger havnen å bruke sine midler på havnerelaterte oppgaver.
Oslos økonomiske utfordringer er dog til å ta og føle på, ifølge byråden, som viser til at kommunen har bedt alle kommunale virksomheter om å kutte kostnader.
- Havnen sitter på store midler, så vi mente det var rimelig å be om et større bidrag, sier Leirvik North til avisen. Hun benekter at det var snakk om en instruks til havnestyret, men påpeker at det kan være aktuelt å endre sammensetningen av styret i fremtiden.
Saken i Oslo er interessant nettopp fordi den toucher innom prinsipielle grenselinjer mellom de kommunale havnene og eierkommunene. Før 2020 var det ulovlig for kommuner å hente penger fra havnekassene, men en lovendring gjorde det mulig å ta utbytte. Det er imidlertid havnestyrene som fastsetter beløpet, og kommunen har ingen instruksjonsrett i budsjettsaker.
