Artikkelforfatteren
Øyvind Ludt er redaktør i tidsskriftet Moderne Transport og nettstedet Mtlogistikk.no og journalist i Logistikkinside.no.
Mens jeg skriver denne teksten, sitter jeg på Go-Ahead Nordics Sørtoget på vei til Kristiansand og Havnekonferansen og Innovation HUB25.
Derfra skal jeg rapportere om en transportform der selve ferdselsåren alltid – med noen få stormfulle unntak – ligger klar til bruk med kapasitet i overflod.
Sånn er det ikke med toget. Jeg elsker tog som transportform. Det er den mest avslappende og behagelige måten å reise på – vel å merke om du får plass på toget, og det kommer når det skal. I dag har det vært buss for tog fra Oslo S til Kongsberg. Bussen hadde ikke benplass tilpasset mine 187 cm, og korsryggen er nå vond og stiv. Vel fremme på Kongsberg var det 25 minutter til toget skulle gå – og 45 minutter til det faktisk gikk.
Om ikke toget kjører inn det tapte, vil jeg gå glipp av det første foredraget i Kristiansand.
Humøret er allerede synkende. Kanskje burde jeg tatt bilen? Hva om jeg hadde vært gods? Om en del av strekningen måtte kjøres med lastebil i stedet for tog, med den ekstra lastingen og lossingen det innebærer, ville kostnadene løpt løpsk. Den kostnaden kan ikke en godstogoperatør legge på kundene. Da må togselskapet ta tapet.
Det ser vi på regnskapene til godstogoperatørene, og i sommer måtte den minste utfordreren, BLS Rail AS, melde oppbud. Det er mulig at BLS Rail gjorde mye feil, men faktum er at slik systemet fungerer i dag, er det i praksis umulig å drive økonomisk bærekraftig med kombitransport på jernbanen. I alle fall om vi skal tro regnskapene til alle togselskapene de siste 20 årene.
Godstransportører ønsker veldig å bruke toget. Det er politisk korrekt, miljøvennlig og praktisk på de strekningene toget går. Om det går. Transportkjøperne er imidlertid skeptiske, siden de mener toget er for upålitelig. Og de har i alle fall delvis rett.
Derfor står vi i en skvis. Vi snakker høyt om at mer av transporten må over fra vei til bane, men velgerkåte politikere investerer som om de egentlig ikke mener det. Vi pusser litt på en tunnel her, bygger et krysningsspor der, skifter noen sviller og legger noen hundre meter med dobbeltspor. Små forbedringer som holder liv i systemet, men som aldri monner nok til å gjøre toget til en reell utfordrer til traileren på E6. Godsvolumet på bane står omtrent stille, mens transportarbeidet totalt i Norge vokser jevnt og trutt.
Det er egentlig ikke komplisert. Skal vi ha mer gods på bane, må vi gjøre det enkelt og billig å velge tog. Det betyr å fjerne flaskehalsene, sørge for forutsigbar kapasitet og bygge ut terminalene slik at lasting og lossing går effektivt. Det betyr å satse helhetlig og langsiktig – ikke bare drysse ut småbeløp til lapping.
Alternativet er å være ærlige: Hvis vi ikke er villige til å ta den investeringen, bør vi slutte å late som. Da får vi heller si rett ut at vi prioriterer lastebilen og bygge veiene deretter. Men å stå i denne mellomposisjonen, hvor vi verken satser eller gir opp, undergraver både transportpolitikken og klimamålene.
Skal toget være fremtidens transportform for gods, må vi slutte å lappe og begynne å bygge. For å sitere Tine-reklamen: «Det finnes bare én måte å gjøre det på. Skikkelig.»
Har du noe på hjertet?
- Logistikk Inside er opptatt av meningsmangfold og bransjestemmer som kan bidra til å gi våre lesere nye perspektiver.
- Vi inviterer deg til å sende inn kronikker, faginnlegg eller debattinnlegg! Enten du har innsikt i logistikkens fremtid, ønsker å diskutere bransjeutfordringer, eller har tanker om innovasjoner som vil påvirke vår sektor, vil vi gjerne høre fra deg!
Vennligst merk at vi ikke publiserer innlegg som fungerer som "salgsinnlegg" eller som aktivt promoterer enkeltprodukter eller enkeltbedrifter. Slike innlegg vil ikke bli vurdert for publisering.
Send inn ditt bidrag og bli en del av diskusjonen som former fremtidens logistikk!
Send til: tips@logistikkinside.no
