Nordøstpassasjen har fått et oppsving i 2026 sammenlignet med i fjor.Illustrasjon: CHNL
Rekordtrafikk i Arktis – men langt igjen til norsk eksportvei
Containerskip har nådd Europa fra Asia på rundt tre uker gjennom Arktis. Det åpner et spennende mulighetsbilde for Nord-Norge, men kortere seiling er bare én av brikkene som må på plass.
Nyhetene om containerskip som tar snarveien gjennom Arktis, har fått stor oppmerksomhet. Som med selvkjørende lastebiler er det en utvikling verdt å følge: Potensialet er stort, men det er fortsatt langt frem til både selvkjørende lastebiler og Norøstpassasjen kommer til å prege norske vareeieres operative hverdag.
Rekord fra et lavt nivå
Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet registrerte 104 bekreftede transittreiser gjennom den nordlige sjøruten frem til 30. september, mot 103 i hele 2025. Anslått lastmengde var 3,7 millioner tonn. Rundt 150 reiser i 2026 er et mulig sesongutfall, ikke et bekreftet resultat.
Det som ikke kommer frem like ofte, er at bare fire seilaser i har gått mellom Asia og Europa uten russisk endepunkt: tre med containerskip og én med bulkskip. Trafikken er fortsatt så begrenset at enkeltseilaser blir nyheter.
Containerskipet Panstar Acro nådde Felixstowe i England forrige måned etter en seilas på 20-21 dager fra Busan i Korea. Det var en sørkoreansk prøveseilas med kommersiell last. Skipet hadde kapasitet til 2758 TEU, men fraktet kun rundt 840, hvorav ca. 100 var tomcontainere. Den raske reisen dokumenterer derfor muligheten bedre enn lønnsomheten.
Snarvei og råvarekorridor
Kortere avstand mellom Nordøst-Asia og Nord-Europa gjør passasjen interessant. Mindre is kan utvide seilingsvinduet, men forholdene varierer og stiller ulike krav til fartøyene.
Russland har samtidig interesse av å utvikle ruten som transportåre for kystområdene - med forsyninger inn og råvarer ut. Dagens transitt er særlig preget av tank- og bulkskip. Mange vestgående reiser gjelder flytting av skip til nye lasteoppdrag.
Ettersom Russland er en så sentral premissgiver for denne passasjen, ikke minst via isbrytertjenesten, må også "elefanten i rommet" adresseres: Forholdet til handelspartnerne. Det vil påvirke utviklingen. Krigen i Ukraina og sanksjonene begrenser vestlig interesse. Om noen tiår kan det politiske bildet være annerledes.
Fra seilas til forsyningskjede
De få containerskipreisene er beskjedne sammenlignet med de enorme varestrømmene mellom Asia og Europa. Rekorden gjelder transittaktivitet, og betyr ikke at Arktis på noen måte utfordrer de etablerte containerkorridorene i dag.
For vareeierne kreves mer enn rask seiling. Regelmessige avganger, forutsigbare leveringer, konkurransedyktige priser og løsninger når is eller andre forhold stopper trafikken.
Likevel er interessen fra norske fagmiljøer naturlig. Norges beliggenhet ved den vestlige tilgangen til passasjen kan gi fremtidige muligheter innen havnetjenester, omlasting og eksport. CHNL-leder Kjell Stokvik peker blant annet på sjømat.
Det avgjørende blir om rederiene tilbyr norske anløp og kapasitet kundene faktisk kan bestille. Først da blir den arktiske snarveien en praktisk eksportvei.
Fire reiser gjennom Arktis – CHNL
Asia → Europa · Den nordlige sjøruten
Fire reiser gjennom Arktis
Tre containerreiser og én bulkreise: Disse reisene gikk fra Asia til Europa uten Russland som avsender- eller mottakerland.
