Pandemien har helt klart spilt en rolle, gjennom å vise hvor sårbare de globale forsyningslinjene kan være.
Men ingen har heller unngått å legge merke til at forholdet mellom USA og Kina har surnet de siste årene. Innen visse varekategorier har det blitt innført skyhøye tollsatser, mens det for noen høyteknologiske produkter har utviklet seg til en regelrett handelskrig der USA nekter å eksportere visse teknologiske komponenter som kan brukes til militære formål.
Med Kina som "verdens fabrikk" har mange amerikanske og vestlige bedrifter i større grad sett på alternative produksjonsland. Andre asiatiske land, som India og Vietnam har vunnet terreng.
Mexico har lagt til rette for vekst
For mange amerikanske bedrifter, på tvers av en rekke ulike produksjonskategorier, har det ikke vært nok å bli mindre avhengige av Kina valgt å trekke produksjonen tilbake fra Asia. I en podcast fra det amerikanske logistikknettstedet Freightwaves pekes Mexico på som en stor vinner i dagens logistikk-klima. Blant annet pekes det på at lønningene til fabrikkarbeiderne er lavere i Mexico enn i Kina. Oppgraderinger av samferdselsinfrastruktur, eten det er snakk om havner, jernbane eller etableringen av ti industrielle utviklingssoner, gjør at landet fremstår stadig mer attraktivt. Det samme gjør nye handelsavtaler (en ny handelsavtale mellom USA, Mexico og Canada erstatter den tidligere NAFTA-avtalen).
Tall per oktober 2022 viste at eksporten fra Mexico til USA har økt med 23 prosent. i 2022 Canada, som fremdeles er den største handelspartneren til USA, økte til sammenligning med 7 prosent i samme tidsperiode. Den største eksportsektoren fra Mexico er auto-industrien (lastebiler, busser, personbiler samt komponenter til bilindustrien).
