Økonomisk gjennomgang 2022 vs 2021:

Logistikk Inside har lagt mye tid ned i å analysere hvordan logistikkbransjen har utviklet seg mellom 2021 og 2022.

Hva forteller regnskapstallene?

De neste to ukene vil vi presentere mange oversikter basert på regnskapstallene fra de siste to årene, 2022 og 2021. Å gå gjennom regnskapstall kan gi mye nyttig informasjon, men det er greit å minne om begrensningene.

Publisert Sist oppdatert

Det er særlig fire forhold du skal ha i bakhodet når du leser våre oversikter.

Glenn Lund, er redaktør i Logistikk Inside.

Gamle data

Regnskapstallene og slik de presenteres i vår oversikt kan til dels minne om en fotballtabell med en oversikt over hvem som er best og dårligst i ulike måleparametere. Men der en fotballtabell oppdateres fra uke til uke, og gir ferske datapunkter hele tiden, er den tabellen vi ser på nå ikke et uttrykk for «dagens kampform». Sluttdato ble satt på nyttårsaften i fjor. Mye har endret seg siden den gang. 

At det går lang tid fra «prestasjon» til «presentasjon» er åpenbart den største feilkilden. Det vil si, gode tall i 2022 kan ha blitt til dårlige tall i 2023, akkurat som dårlige tall i 2022 kan ha blitt gode tall i 2023. Den historien finner man ikke i tallene.

Inflasjon og deflasjon

Vi justerer ikke for inflasjon i våre oversikter. Men det er verdt å minne om at kronen, og andre valutaer for den del, ikke er faste størrelser. De er i bevegelse hele tiden. I mange år har vi hatt inflasjon. Prisveksten har medført at «alt» i praksis har blitt dyrere fra år til år. Én million kroner i 2023 gir deg mindre kjøpekraft enn i 2022, og enda mindre kjøpekraft enn i 2020. Det gjelder samme om det er snakk om din egen private bankkonto eller bedriftens investeringskonto.

Dette er opplagt for de fleste, men det er likevel bemerkelsesverdig mange som ikke «kalkulerer» inn dette når de sammenligner kroneverdier i tidsserier.

Når man sammenligner tallene for 2020 og 2021 er det derfor verdt å minne om at konsumprisindeksen lå 5,8 prosent høyere i desember 2022 enn i desember 2021. Satt litt på spissen må årsresultatet i 2022 ligge 5,8 prosent høyere enn årsresultatet for 2021 for at det skal være «like bra». Det er verdt å ha i bakhodet når man diskuterer lønnsomheten i logistikk- og transportbransjen. 

Bedriftsinterne forhold

Regnskapsrapportering gjøres basert på regnskapsregler. Regelsettet gir riktignok bedriftene en ganske stram «tvangstrøye» i forhold til hva som kan inntektsføres og kostnadsføres, men det er likevel rom for kreativ bokføring. Mye er også helt innenfor reglene. Se for øvrig også vår standardtekst (i faktaboksen) som vi pleier å inkludere i de tilfellene der det er snakk om selskaper som er en del av konsernstrukturer.

Går man gjennom ett enkelt selskaps regnskapstall kan man ofte avdekke om inntekter eller kostnader er blåst kunstig opp eller ned. Verre er det når man forholder seg til akkumulerte tall uten å dykke ned i de enkelte regnskapstallene til hver enkelt bedrift.

I tallmaterialet kan det for eksempel være bedrifter som har endret regnskapsmetode (fullt lovlig, men som kan gi en «feilkilde» når man sammenligner regnskapstall for to ulike år).

På samme vis kan regnskapstallene «skjule» viktig informasjon, ikke minst er dette noe en ofte vil se om et selskap selger ut et forretningsområde eller kjøper opp en annen bedrift. Da kan selskapets driftsinntekter øke eller synke mye. Ved spesielt store svingninger fra år til år er det derfor viktig å skaffe seg tilstrekkelig informasjon om hvorfor svingningene er så store, om det kun skyldes oppkjøp/salg eller om det skyldes markedsmessige forhold knyttet til store kundeavtaler.

I en analyse som tar utgangspunkt i svingninger i et helt bransjesegment har ikke redaksjonen hatt anledning til å dykke dypt ned i tallmaterialet og noteapparatet i de enkelte selskapene.

Dataene må dermed brukes med omhu.

«Epler» og «pærer»

Det er i stor grad opp til bedriftene selv å fortelle omverdenen hvilke(n) bransje(r) den opererer i. Det vil dermed være bedrifter som havner i «feil» kategori. Et vanlig eksempel er lastebiltransportøren som i sin tid startet opp med et par lastebiler, for så å vokse og ta på seg nye oppgaver, enten det er lagring, transportformidling, fortollingstjenester eller andre oppgaver. Det som startet med å være en rendyrket aktør som hører inne under kategorien «godstransport på vei», kan med tiden gli over i «spedisjonskategorien», uten at Brønnøysundregistrene nødvendigvis informeres om at det er tilfellet.

I vår oversikt har vi holdt oss strikt til de offisielle bransjekodene som bedriftene selv har oppgitt. Vi kunne fint luket ut en og annen bedrift og lagt de i en annen kategori, men i vår oversikt forholder vi oss til tusenvis av selskaper, og det ville være en umulig oppgave å luke ut alle. Da er det eneste reelle alternativet å plassere bedriften i den kategorien de offisielt hører hjemme i. Når man setter selskaper "i bås" på denne måten oppstår det drøssevis av situasjoner der man vil stusse på tallene. Man vil se at det innen "Lufttransport med gods" er  mye godsvolum som forsvinner (ikke minst til "Spedisjon"), at Samskip er oppført under "Innenriks sjøfart med gods", selv om selskapet også har betydelig med inntekter innen sine feeder-ruter i Nord-Europa.- 

Det eneste unntaket vi har gjort i vår oversikt i år er for selskapet OnRail AS. Bedriftsutvalget innen jernbanesegmentet er veldig snevert med færre enn ti aktører. At selskapet, som nå i praksis er landets nest største kombitansportør på jernbane etter at de har overtatt Green Cargos godsruter, gjør at vi har inkludert de i vår oversikt for bransjkategori "49.200 - Godstransport med jernbane" selv om de formelt fortsatt står oppført under bransjekategorien "52.219 - Tjenester tilknyttet landtransport ellers" .

Dette har vi sett nærmere på:

Ordinært resultat før skatt

I næringslivet er det bunnlinjen som «teller» for selskapene, det vil si hvor mye bedriften sitter igjen med til slutt, når alle kostnader, inkludert skatt, er regnet med. At vi likevel viser oversikter basert på ordinært årsresultat før skatt, er fordi den enkelte bedrifts forhold til skattefuten fort «kludrer» til bildet vi ønsker å tegne. Ikke bare kan det være ulike skattesatser på tvers av bransjer, men bedriftens skatteforpliktelser kan bevege seg mellom ulike år (fremførbart underskudd, utsatt skattefordel, etc).

Derfor er det mer hensiktsmessig, når man sammenligner store mengder bransjedata under ett, å forholde seg til ordinært resultat før skatt. Da holder man bedriftens skatteforpliktelser unna, samtidig som man også tar høyde for å luke ut «ekstraordinære» forhold (derfor bruken av begrepet "ordinært").

Driftsinntekter

I en sammenligning mellom bedrifter, og over år, er det naturlig å se på utviklingen innen salg av varer og tjenester selskapet tilbyr markedet. Da tar vi hensyn til de inntektene som stammer fra den operative driften, uten å skjelne til eventuelle andre inntektskilder som kan være av mer tilfeldig art (salg av eiendom, maskiner, aksjer, finansinntekter fra datterselskaper, etc).

Driftsinntektene er først og fremst en god indikator på volumet av varer og tjenester et selskap håndterer, mellom ulike år og i forhold til andre bedrifter. Men den er ingen fasit. Ofte vil nisjeaktører og spesialister kunne ta seg bedre betalt for tjeneste de tilbyr enn de som kun konkurrerer på volum og pris.

Driftsmargin

Det finnes flere måter å beregne lønnsomhet på som er velegnet for sammenligning mellom ulike bedrifter og bransjer. En av de mest brukte er driftsmargin. Da ser man hva driftsresultatet er i forhold til omsetningen (driftsinntektene). Slik kan man i større grad sammenligne hvor effektivt to selskaper av ulik størrelse gjør det, ved å se hvor stor andel av driftsinntektene som utgjør et overskudd.

Resultatmargin

Resultatmargin er et enkelt nøkkeltall som sier noe om lønnsomheten til et selskap. Man kan beregne resultatmarginer både før og etter skatt. Vi benytter førstnevnte metode i vårt tallmateriale. At vi har benyttet oss av resultatmargin før skatt, er fordi vi da eliminerer «støykilden» rundt skattemessige forhold. 

Ellers er vi forsiktig med å legge for stor vekt på resultatmarginer på gruppenivå, da disse fort kan være påvirket av f.eks. transaksjoner rundt oppkjøp, salg av datterselskaper. 

Driftskostnader

Driftskostnadene fanger opp kostnadsbildet for selve driften. Dette er det nyttig å få et bilde over, for å se hvordan kostnader knyttet til driften endrer seg over tid og mellom ulike selskaper. Som man ser av årsregnskapene til de ulike selskapene, har driftsinntektene gjennomgående økt en del. Utfordringene er at driftskostnadene har økt mer. Driftskostnadene fanger opp vesentlige utviklingstrekk innen helt sentrale forhold som lønnsutvikling, råvarekostnader, energipriser, etc.

Vi har ikke sett på likviditet og soliditet - her er årsakene

I vår oversikt har vi fokusert på lønnsomheten til bedriftene. Hovedsakelig fordi det er dette som er mest interessant å lese om.

Lønnsomhet er imidlertid kun én av de tre pilarene som er viktig i årsregnskapet. De to andre er likviditet og soliditet.

At vi ikke presenterer disse tallene, henger i stor grad sammen med at det er mye som kan skjule seg bak disse tallene. 

Det er åpenbart at en vurdering av likviditetsgrader og egenkapitalandel er fornuftig når man kikker på kun ett selskap. Da gir disse tallene mening, siden man også kan koble disse nøkkeltallene opp til bedriftens eiere.

Likviditet og soliditet handler om bedriftens motstandskraft. Hvor betalingsdyktig eller solid et selskap er, avhenger av eiernes evne og vilje til å trå støttende til dersom det skulle være behov for det. Etter vårt skjønn er det umulig å fange opp i et Excel-ark, basert på bedriftens egne regnskapsdata alene.

Likviditetsgrad 1 og 2

Likviditet handler om bedriftens evne til å holde tritt med sine kortsiktige gjeldsforpliktelser. I verste fall hjelper lite å vente på en innbetaling fra en kunde på 50 millioner om tre måneder for en jobb du har gjort, om du selv ikke klarer å betale en faktura på en million som forfaller om en uke.

Likviditetsgraden finner man ved å ta bedriftens omløpsmidler (i praksis de verdiene selskapet har som forholdsvis enkelt kan omgjøres til cash) og se i hvor stor grad disse er tilstrekkelig til å dekke selskapets kortsiktige gjeldsforpliktelser («kortsiktig gjeld» vil i regnskapsmessig sammenheng si i løpet av 12 måneder). Forholdstallet kaller man Likviditetsgrad 1.

Erfaringsmessig kan en bedrifts varelager imidlertid være vanskelig å omsette til en god pris dersom det virkelig «brenner». Man kan dermed også beregne Likviditetsgrad 2, der verdien av varelageret holdes utenom. Innen transportbransjen, der man i hovedsak selger tjenester og ikke varer, er likviditetsgrad 2 lite brukt (dette er naturligvis langt mer relevant for produksjonsbedrifter detaljister og grossister).

Likviditetsgrad er et teknisk nøkkeltall, som er veldig enkelt å finne ut, men som ikke alltid tegner det virkelige bildet av den økonomiske situasjonen. Det henger litt sammen med punktet to under, om soliditet. For dersom det skulle være fare på ferde med hensyn til å betale regningene sine, er det mange grep bedriften har i verktøykassen sin. Det man ofte vil gjøre er å spørre «foreldrene» (eierne) om mer penger. Om de ikke kan eller vil tilføre frisk kapital, kan man alltids utvide familien i form av å utstede nye aksjer og få inn mer penger i kassa på den måten (emisjon).

Likviditetsgraden er dermed velegnet som nøkkeltall der man vurderer en enkelt bedrift og kan foreta en skjønnsmessig vurdering av hvordan den kan tilføres mer likvide midler, men et desto dårligere måleparameter om man ser tusenvis av bedrifter under ett.

Egenkapitalandel

Mens likviditeten handler om de løpende gjeldsforpliktelsene, er soliditet et uttrykk for hvor gjeldstynget selskapet er. En bedrift som eier alt av maskiner og utstyr selv, og er helt gjeldfri, står naturligvis i en mye tryggere økonomisk stilling om bedriften går gjennom tøffere tider.

Akkurat som for likviditetsgrad er det fornuftig å ha en oversikt over en bedrifts egenkapitalandel, men også her er det mye som ligger bak tallene. Ikke minst knyttet til bedriftens forhold til eierne.

En lav eller middels score på egenkapitalandel trenger ikke å være noe rødt flagg. Ofte er det kun en regnskapsmessig teknikalitet, som dermed må vurderes i de enkelte tilfellene, ikke i en samlebolk der man sammenligner tusenvis av selskaper under ett.

  • Et selskap som CargoNet hadde for eksempel en egenkapitalandel helt nede på 5,7 prosent i 2018 (har siden økt og var i 2020 på 45 prosent). Men den lave egenkapitalandelen i 2018 var likevel ikke dramatisk, all den tid de har en bunnsolid statlig eier i ryggen. Sikrere økonomisk ryggdekning er det knapt mulig å finne. 

Hvor solid et selskap er handler i avgjørende grad om hvor solide eierne selv er, og ikke minst deres vilje til å trå støttende til i dårlige tider.

Og så er jo også spørsmålet hva som er en god egenkapitalandel? «Høyest mulig», vil noen tenke.

Andre vil tenke at det å ha mye egenkapital bundet opp i en bedrift også kan være en hemsko. Enten fordi kapitalen kunne jobbet bedre for eierne på annet vis, eller fordi verdier kan være kunstig store. Bare spør hjørnestensbedriften som eide store arealer og store bygningsmasser, men som ble utkonkurrert. Når alt kom til stykket, var ikke eiendommen, de store maskinene og bygningsmassen så mye verdt likevel, selv om alt var nedbetalt. Eiendommen lå ikke på et attraktivt sted for hverken næringsutviklere eller boligutviklere, maskinene ble skrudd fra hverandre og solgt til et utviklingsland for en billig penge, og bygningsmassen var ikke aktuell å overta for noen andre.

Andre eksempler er der betydelige deler av egenkapitalen er knyttet opp mot teknologi og patenter som på ett tidspunkt var mye verdt, men som på et blunk kan bli utkonkurrert. Det er også nok av tilfeller der man finner at verdier som er bokført i balansen egentlig ikke er verdt så mye, når alt kommer til alt.

Med dette ute av veien håper jeg du vil sette pris på vår oversikt over den økonomiske utviklingen for bransjeaktørene i 2022!

Powered by Labrador CMS