EE-avfall
Elektrisk og elektronisk avfall, omfatter kasserte produkter som bruker strøm eller batterier for å fungere. Dette inkluderer alt fra mobiltelefoner, datamaskiner og husholdningsapparater til TV-er, lamper og elektriske verktøy. Avfallet inneholder ofte verdifulle materialer som metaller og plast, men kan også inneholde farlige stoffer som kvikksølv, bly og kadmium, som krever forsvarlig håndtering for å unngå miljø- og helseskader.
Fra og med 1. januar 2025 vil nye EU-regler gjøre det mer krevende å eksportere elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Regelverket, som følger av Baselkonvensjonens retningslinjer, innebærer meldeplikt og krav om samtykke fra myndighetene før transport av EE-avfall kan skje mellom land.
Spesielt utfordrende blir det for aktører som eksporterer til land utenfor OECD. Eksport av både farlig og ikke-farlig EE-avfall til disse landene vil bli forbudt. For OECD-land og EU/EØS-land vil meldeplikten gjelde alt EE-avfall, selv om grønnlistede kategorier som metallskrap og kretskort får en overgangsperiode frem til 2027.
Regjeringen melder at det er "usikre tall på mengder norsk ikke-farlig EE- avfall som blir eksportert under grønnlistet avfallsprosedyre i dag, men data fra Tolletaten tilsier at det er snakk om begrensede mengder. Av disse mengdene er det minimalt som går til OECD-land utenfor EU. Det er derfor ikke antatt at det vil bli en stor økning i antall søknader om samtykke til eksport av ikke-farlig EE-avfall hverken innad i EU eller til OECD-land og derav ikke store økonomiske konsekvenser for norske aktører. Vi har per dags dato ikke tilgjengelige tall for import av grønnlistet EE-avfall".
Regjeringen skriver videre: "For de aktørene som eksporterer grønnlistet EE-avfall i dag vil konsekvensene være at det ikke lenger er lov å eksportere EE-avfall til ikke-OECD-land. Aktører som har eksportert ikke-farlig EE-avfall til OECD-land utenfor EU må nå søke om samtykke fra involverte land for å eksportere dette. Det innebærer både økonomiske og administrative konsekvenser i form av saksbehandlingstid og saksbehandlingsgebyr".
Et nytt elektronisk system for dokumentasjon, DIWASS, skal etter planen være klart innen 2026. Dette kan effektivisere prosessen, men inntil da må aktørene forberede seg på lengre behandlingstider og høyere gebyrer.
