Tollspesialisten
100 dager med ensomhet
Storbritannia har nå tilbrakt 100 dager utenfor tollområdet og tollunionen i EU. Alene i tollverdenen. Det er egentlig først nå vi vet hva Brexit betyr og hvordan det ser ut i virkeligheten.
Som du vet forlot Storbritannia EU 1. februar 2020 og overgangsperioden ble avsluttet den siste dagen i desember i fjor.
Fakta: Tollspesialisten Lars Karlsson
Tollspesialisten Lars Karlsson er vår «ekspertkommentator» på tollspørsmål, og vil komme med sporadiske Innsikt-bidrag om Brexit og toll-utviklingen for øvrig.
Karlsson er internasjonal tollekspert og MD Global Consulting for KGH Customs Services, og han var og er rådgiver for den britiske regjeringen i Brexit-prosessen.
Han har også vært direktør i svenske Tullverket og direktør for Verdens Tollorganisasjon.
Foruten å være involvert i UK Customs Academy, som KGH drifter på en tre-års kontrakt med Her Majestys Revenue and Customs, har Karlsson oppdrag for Verdensbanken og FN med å lage bedre toll-løsninger i land med ekstreme køer.
Det som nå regulerer forholdet mellom de to partene er, i tillegg til tilbaketrekningsavtalen og NIP (Nord-Irlands protokoll), avtalen som ble inngått julaften 24. desember 2020, den såkalte 'handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og UK '(Trade and Cooperation Agreement, TCA), som inkluderer en frihandelsavtale.
I land som ikke er en del av EU, som Norge og Sveits, kan man tro at dette ikke skal være så problematisk, men det er en rekke ting som skiller Storbritannia fra for eksempel Norge.
På den ene siden har Norge, som alle vet, aldri vært en del av EU, og de har også et veldig godt utviklet fungerende samarbeid med EU, som letter handelen. På den andre siden har Storbritannia valgt å avslutte samarbeidet på et stort antall områder når de forlater Unionen.
Men kanskje den viktigste forskjellen er at alle logistikk- og verdikjeder som har blitt bygget de siste årene mellom selskaper i EU og Storbritannia ble opprettet i en tollunion med fri bevegelse, i et indre miljø - det felles markedet - uten tollgrenser, grenseformaliteter eller tollregler involvert.
I tillegg var det begrenset statistikk for å vurdere størrelsen og arten av disse handelsmønstrene, da det ikke finnes handelsstatistikk, men bare intrastatiske data i det indre markedet. Noe som gjorde det like vanskelig å estimere gods-strømmer mellom EU og Storbritannia som å gjøre den samme øvelsen for handel mellom Oslo og Trondheim.
Så hvordan gikk det de første 100 dagene?
På EU-siden gjelder Common Customs Code (UCC), og all transport og alle varer håndteres som handel med alle andre tredjestater. Den samme lovgivningen, de samme prosedyrene, de samme tollprosessene og grenseformalitetene som ved andre deler av EUs ytre grense. Virksomhet som vanlig. Men nå også for en av verdens største handels-strømmer…
Her skal vi også huske at det var anslagsvis 155.000 selskaper i Storbritannia alene som bare var involvert i handel innen EU, og som derfor aldri før hadde eksportert og /eller importert.
Hvordan ser det ut på den andre siden? Siden Storbritannia har introdusert en grenseoperasjonsmodell i tre trinn med den gradvise innføringen av den nye toll- og grenseprosedyren (1/1, 1/4 og 1/7), som har vist seg å være klok og til en viss grad vellykket, så har de i utgangspunktet klart å unngå de verste køene ved havner og grenser. Men selv om den midlertidige forenklede tollprosedyren letter håndteringen, har det oppstått mange problemer.
Modellen med spesielle innfallsporter, for eksempel for Kent (Dover-Calais og Eurotunnel), har også vært vellykket. Dette betyr at transporter som ikke har nødvendig toll- og grensedokumentasjon ikke kan fortsette til grensen.
Nylig besluttet den britiske regjeringen også å utvide de utestående delene av den midlertidige grensemodellen til 1/10 og 1/1 2021. Dette gjelder også noen av inspeksjonene (f.eks. SPS) og kontrollene som skal utføres. Noe som blant annet har resultert i at EU har levert en offisiell klage på kontraktsbrudd på grunn av konsekvensene for Nord-Irland.
I tillegg er den britiske eksportindustrien opprørt da britiske selskaper ikke får den samme lettelsen som EU-eksportører mottar ved den britiske grensen.
Med den gradvise introduksjonen og beslutningen om å utvide den fullstendige implementeringen av grensemodellen ytterligere, kan det også hevdes at Storbritannia egentlig bare skyver problemene fremover, eller at det 'sparker boksen nedover veien' som britene sier.
Deler av det britiske næringslivet har merket en kraftig nedgang i eksporten til EU, med hele 40% i januar og februar, men tallene for mars viser en bedring. Mens andre sier at det har fungert bedre enn fryktet. Eksperter påpeker at det er vanskelig å definere hva som er Brexit-effektene og hva som er knyttet til nedleggelser på grunn av Covid-19-pandemien.
Det er også verdt å merke seg at diskusjonene fortsetter i Joint Committee om hvordan man skal takle utfordringene rundt Nord-Irland og innføringen av den spesielle protokollen som det styres etter, spesielt varestrømmene fra GB til NI.
Det er nå flere tekniske diskusjoner som kan gi en mer funksjonell og forenklet prosedyre for registrerte og kvalitetssikrede selskaper (Trusted Traders).
Samtidig har den britiske regjeringen lykkes med å inngå nye frihandelsavtaler, hvorav noen har vært identiske med EU-avtaler.
Seksti-tre nye frihandelsavtaler er signert, som står for 63% av britisk utenrikshandel.
Så hva er problemene vi har sett så langt?
Vi i KGH har hjulpet hundrevis av selskaper med både klargjøring og løsninger de siste månedene.
Utfordringer og problemer vi ser er for eksempel; nye tariffer, vilkår for avgiftsfri behandling (opprinnelsesregler) under den nye frihandelsavtalen og dokumentasjon, byråkrati og kostnader knyttet til den nye grenseprosedyren med ny tolldokumentasjon (eksport / import), sanitærforskrifter og dokumentasjon, manglende tollkompetanse i virksomhet, mangel på optimaliserte tollprosesser i selskaper, utilstrekkelig kapasitet i profesjonell industri, grenseproblemer og ventetider, problemer med transitt-dokumenter, køer for å få tillatelse fra myndigheter, køer for å få godkjenning av garantier, innkjøringsproblemer med statlige systemer, mangel av utarbeidelse av logistikk og verdikjeder.
Dette bildet er bekreftet i de foraene jeg deltar i som rådgiver for den britiske regjeringen. De fleste av problemene vil ikke forsvinne, men det er løsninger på alle de ovennevnte problemene. Men det krever handling.
Oppsummert kan man si at det ble litt bedre enn fryktet, men det vil bli verre før det blir bedre.
Til slutt, hva kan gjøres for å forbedre situasjonen?
Britiske Regjeringen og myndigheter:
1. Lag den nye grensestrategien 2025 (UK Border Strategy 2025) som vi i KGH har vært involvert i å utvikle, til en grensestrategi for 2022.
2. Fortsett å oppdatere AEO-programmet og det nye virksomhets-registreringssystemet til en moderne kvalitetssikringsmodell (Trusted Traders.
Innfør permanente forenklinger for virksomheten, i stedet for å bruke midlertidige løsninger og utsette tidsfrister til fremtiden.
Næringslivet (Storbritannia, EU og Norge)
1. Det er aldri for sent å forberede seg bedre på det som kommer. Forbered deg, forbered deg, forbered deg. Den som er best forberedt vinner.
2. Søk om virksomhetsregistrering (AEO, Trusted Trader, Registered Trader Scheme). Det er den beste garantien.
3. Utvikle selskapets tollkompetanse
4. Be om hjelp fra den profesjonelle tollindustrien
Det er heller aldri for sent å følge gode råd.
Inntil neste gang, vær forsiktige og ta vare på dere selv.
Les også tidligere artikler her: