Trenger eksportører også sin egen vaksine?

Internasjonal handel har endret seg fundamentalt de siste ti årene. Da vi kom inn i 2020, så vi hvordan internasjonale forsyningskjeder og avanserte verdikjeder (globale verdikjeder) vokste og ble stadig mer integrerte. Et produkt er ikke lenger produsert på ett sted og selges et annet sted i verden. Produktene blir stadig mer integrert med tjenester og produsert overalt, og solgt overalt. Det de kaller "Made in the World". Ulike komponenter i en vare produseres og monteres der det er optimalt, basert på et bredt spekter av faktorer i forhold til kostnader og kvalitet. Under en utviklings- og produksjonssyklus krysser et produkt mange grenser, noen ganger den samme grensen ved flere anledninger. Dette pleide å være tilfelle i forhold til høyteknologiske næringer som bil og luft, men nå gjelder dette for nesten alle produkter, ikke minst i farmasøyt- og næringsmiddelindustrien, for eksempel.

For samfunnet, og i de fleste land, er økonomisk vekst, nye arbeidsplasser og velstand, avgjørende for å konkurrere om en plass i verdikjedene. Smidige grenser og forenklet tollhåndtering blir derfor også stadig viktigere. Samtidig stiller vi høyere krav til sikkerhet og grensekontroll fra en rekke perspektiver, som kan gjelde for internasjonalt avfall, produktsikkerhet – eller som det siste nå, en global pandemi.

Handel er viktig for vår velstand, men også for at vi skal ha bærekraftig utvikling i en tid da det største problemet er hvordan vi takler klimaendringer og miljøproblemer.

Så hvordan har verdenshandelen taklet pandemien som fortsatt foregår overalt i verden? Man skulle tro at en pandemi ville endre måten vi handler med hverandre på. Svaret fra det vi har sett så langt er at global handel ikke har endret seg så mye som man kanskje tror.

Først og fremst har våre grenser hovedsakelig vært stengt for mennesker og reiser, mens grensene i stor grad har vært åpne for varer. Der vi i utgangspunktet så en rask og stor nedgang i internasjonal handel i første halvdel av 2020, var vi i en rask oppgang i andre halvdel av året.

Forskjellene mellom ulike varesegmenter er relativt store, og man må også ta med i betraktningen at enkelte produkter har hatt en stor økning i samme periode, som legemidler og helseprodukter.

I løpet av andre kvartal, gjennom de internasjonale tenketankene og globale forskningsnettverkene på feltet der jeg deltar, så vi et fokus på nye - eller virkelig new-age - trender som lager, lokal produksjon og regionalisering, og det var til og med fans som snakket om at pandemien hadde en de-globaliseringseffekt.

Det vi så i den virkelige verden i andre halvdel av 2020 var det motsatte.

Makrotrendene som fantes før pandemien styrket seg ytterligere, ikke minst drevet av en fortsatt økning i netthandelen. Noen andre klare effekter er at selskapene som bruker de globale logistikk-kjedene har blitt flyttet fra "just-in-time" til "just-in-case". Dette betyr at det er økt interesse for nivået av compliance og internkontroll som kreves nå og i fremtiden. Det kan være avgjørende å sørge for at man har tollkompetanse tilgjengelig internt eller eksternt i tilfelle en rask endring i verden.

Under pandemien, men også på grunn av Brexit, har vi sett multinasjonale selskaper flytte virksomhet og gjøre milliard-investeringer som en konsekvens av manglende analyse av omverdenen, forutsigbarhet, kontroll og compliance rundt tollspørsmål. Det finnes forskjellige veier å gå for å nå målet.

Enten lar man toll- og logistikkeksperter skape denne beredskapen, som i dag er like viktig som at skattespørsmål står høyt på dagsordenen. Men selvfølgelig kan man også bygge kompetansen internt eller løse utfordringen ved å leie inn ekspertise på toll, "Customs-For-Hire". Dette er noe tollekspertselskaper tilbyr på ulike nivåer tilpasset behov. Det kan også være en god løsning for små og mellomstore bedrifter.

En fortsatt økt globalisering av handelen, kombinert med økte forutsigbarhetskrav, stiller enda større krav til toll- og grensehåndteringen som kreves for å håndtere reisende og varer på en rask og sikker måte.

I høst hentet den internasjonale handelen seg inn igjen raskt, raskere enn prognosen. Selv om det totalt sett ble et år hvor den internasjonal handelen falt, så fikk vi på slutten av året og frem til nå i stedet en mangel på containere og fraktpunkter. Dette økte transportkostnadene for eksportører, mens mange bedrifter i den globale transport- og logistikkindustrien fikk rekordresultater.

Er dette trender som vil fortsette? Absolutt, de fleste land har økt handel høyt prioritert i planene for en finansiell innhenting etter pandemien.

Dette er selvfølgelig en flott mulighet for eksportører i Skandinavia og ikke minst i Norge. Vi har gode produkter og tjenester, orden og kontroll i våre selskaper, vi har en høy kvalitet i den profesjonelle industrien når det gjelder toll-, transport- og logistikkspørsmål, samt stor troverdighet internasjonalt.

Med god forberedelse, mer oppbygging av kapasitet på toll- og handelsspørsmål, og hvis regjeringene fortsetter å utvikle både våre tollprosedyrer og de berørte myndigheter, så er det en strålende fremtid der ute. Selv etter korona-viruset og Covid-19, eller kanskje til og med på grunn av pandemien.

Toll spiller en viktig rolle i denne utviklingen, noe som betyr at tollsaker aldri har vært viktigere enn nå.

Jeg vil komme tilbake til dette i min neste artikkel, hvor jeg vil berøre fremtidens grenser og de som tar hånd om toll- og grensehåndteringen.

Inntil da, husk at ingenting er umulig. Hold deg frisk og rask og vær forsiktig der ute.