Fra 2026 blir det løyveplikt for varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener tiltaket er nødvendig, men advarer mot utilsiktede konsekvenser.
– Vi frykter at løyvekravet kun for kjøretøy over 2,5 tonn vil føre til et ras av salg av biler like under grensen. Alle som benytter kjøretøy til varelevering mot betaling, uavhengig av vekt, bør omfattes av løyveplikt, mener Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.
Et uoversiktlig regelverk
NLF peker på at ulike grenser for minstelønn, løyve og HMS-kort gjør det vanskelig å sikre like konkurransevilkår. Forbundet etterlyser en helhetlig tilnærming der alle aktører reguleres under samme rammer.
– Seriøse aktører skal ikke tape i konkurransen fordi andre utnytter regelverksmessige smutthull. Vi trenger et helhetlig regelverk som gjelder hele bransjen, forklarer Gravråk.
Rapporter peker på sosial dumping
En ny Fafo-rapport bekrefter bekymringen. Den viser at mange arbeidere i bud- og varebilbransjen har lave inntekter, lange arbeidsdager og liten kontroll over arbeidshverdagen. Digitale plattformer styrer pris, oppdrag og arbeidstid.
SSB har samtidig dokumentert at selvstendig næringsdrivende budsjåfører er blant de fattigste i Norge. Nesten halvparten tjener under 220.000 kroner i året, og snittinntekten ligger rundt 40 prosent lavere enn for andre næringsdrivende.
Kriminelle bakmenn i budmarkedet
Oslo-politiet har tidligere advart om at kriminelle nettverk står bak deler av budbilmarkedet. Sjåfører skal være utnyttet gjennom svart arbeid og dårlige boforhold.
– Dette skaper et B-lag i arbeidslivet og en ny underklasse. Dersom vi ikke tar grep, risikerer vi å bygge opp et parallelt samfunn uten de rettigheter og muligheter som den norske arbeidslivsmodellen skal gi, sier Gravråk.
