2022 blir Tollåret, The Year of the Customs

Det var tydelig at tollspørsmål engasjerer alle som er involvert i internasjonal handel, men det var også et signal om hvor viktig det er å kunne møtes igjen i det virkelige liv, i det vi kaller den «nye normalen», for å diskutere viktige spørsmål med bred samfunnsinteresse.

Selv hadde jeg privilegiet å delta både som foredragsholder og i paneldebatt med administrerende direktør Øystein Børmer og NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

I mitt foredrag, med tittelen «Hvordan navigere i et nytt digitalt landskap, etter handelskrig, pandemier og Brexit», fortalte jeg om de globale megatrendene vi ser akkurat nå og for de kommende årene og hvordan dette påvirker norske import- og eksportbedrifter.

Det er en del som mener at de siste to årene har vært en ekstremt turbulent tid for handelen og at problemene kanskje er over nå, men ingenting kan være mer feil enn det. Vi vil se flere endringer i internasjonal handel de neste fem årene enn det som har vært tilfelle de siste femti årene.

Den store "game changeren" for å møte disse utfordringene kalles digitalisering. Det er grunner til at internasjonal handel har blitt digitalisert sakte, selv om det er et av områdene der digitalisering kan gi best resultat. Men nå har endringen startet og transformasjonen går utrolig raskt. Verdenshandelen digitaliseres og Covid-19-pandemien har akselerert utviklingen.

Det er derfor ekstremt viktig at politikken, det norske tollvesenet, NHO og andre næringsorganisasjoner og – viktigst av alt – de norske bedriftene handler og er ledende i den endringen som nå skjer. Vi i Skandinavia har lenge levd godt på å være strukturerte, organiserte med høy kvalitet på eksportprodukter og tjenester, men vi er også nasjoner som ligger langt oppe i nord, geografisk langt fra det globale markedet og derfor må vi nå raskt tilpasse oss for å kunne konkurrere. Vi må rett og slett digitalisere raskere for å bli bedre enn våre konkurrenter, og det gjelder både tolletaten og næringslivet.

Den gode nyheten er at våre paradegrener og fortrinn – hvis vi handler raskt – kan brukes denne gangen også. Vi har nemlig allerede, i forhold til mange andre land, et høyt grunnleggende digitaliseringsnivå i næringslivet og samfunnet, og vi har også en godt etablert modell for tillit mellom myndigheter og bedrifter. Dette kan bli vårt sterkeste våpen for konkurransekraft i fremtiden, slik at vi kan tilby et forutsigbart og motstandskraftig alternativ. Jeg tror dette er en forutsetning for at vi i fremtiden skal kunne inngå i den internasjonale verdikjeden, så vi står overfor en skjebneutfordring og mange viktige beslutninger. Kan vi håndtere endringene eller ikke?

Den internasjonale handelen vil fortsette å vokse og den vil bli enda viktigere som en drivkraft for gjeninnhentingen etter den globale Covod-19-pandemien.

Samtidig må de allerede dypt integrerte globale logistikk- og verdikjedene bli mer forutsigbare og robuste. Gitt kompleksiteten vi ser i verden, vil toll- og grensespørsmål være helt avgjørende for fremtidige investeringer, etableringer og for at våre selskaper skal kunne være alternativer som leverandører i fremtidens verdikjeder. Vi må åpne den «svarte boksen» som utgjør grensen og tenke utenfor den boksen for å finne nye smarte løsninger på fremtidens utfordringer.

Dette kan vi gjøre hvis vi går foran i utviklingen av digitale toll- og grensemodeller basert på tillit mellom lavrisikobedrifter og tollmyndighetene.

Norge behøver et nytt moderne tillitskonsept, en videreutvikling av dagens AEO-program. Dette er en forutsetning, men det er ikke nok. For det kreves mer.

Det er også viktig å være aktiv på den internasjonale arenaen og at vi er klare til å bruke nye plattformer som TradeLens for å via blockchain få tilgang til sikker informasjon som kan brukes for en ny smart eksportstrategi basert på AEO Mutual Recognition Agreements, risikoanalyser og fraktfrigivelse før ankomst.

I KGH har vi sammen med en partner hjulpet den UK Government med å utvikle en visjon og strategi for fremtidig toll- og grenseforvaltning, UK Border Strategy 2025.

Målet er at Storbritannia skal ha verdens beste toll- og grenseløsning om fire år. Denne modellen er helt i tråd med det jeg har beskrevet ovenfor.

Grensen starter når vi bestiller et produkt eller flybillett på internett, ikke når vi er i flyplassens ankomsthall, går av en ferge eller når en container ankommer havnen.

Nederland har allerede en lignende modell på plass for å håndtere de enorme nye volumene som kommer som en følge av en eksplosjon av e-handel i årene som kommer. Andre land er på vei i samme retning.

Norge bør gjøre det samme, men enda raskere enn andre.

Tollkompetanse vil bli helt avgjørende og de landene som har den beste toll- og grensehåndteringen vil bli vinnerne i fremtidens globale handel.

Vi vet at Kina har vært og er en enorm motor for utviklingen av verdenshandelen. Som vi alle vet har årene i den kinesiske Zodiak-kalenderen dyrenavn og 2022 er Tigerens år, The Year of the Tiger, kunden over alle dyr.

Jeg tror at dette fantastiske og staselige dyret må flytte, for 2022 blir heller tollens år, The Year of the Customs.