Egypt utvikler åtte logistikkorridorer som skal koble havner, innlandsterminaler og industri-, landbruks- og gruveområder sammen. Ifølge bransjenettstedet RailFreight og Egypts statlige informasjonstjeneste SIS er målet å gjøre landet til et regionalt knutepunkt for transport, logistikk og transitthandel.
Korridorene omfatter jernbane, motorveier og havneutbygging. Det er altså ikke snakk om åtte nye jernbanelinjer, men transportårer som skal betjene industri-, landbruks- og gruveområder og styrke forbindelsene til markeder i Afrika, Europa og Gulf-landene.
Skal gjøre eksporten mer konkurransedyktig
Den økonomiske ambisjonen er å redusere transporttid og logistikkostnader, tiltrekke investeringer og skape arbeidsplasser. Bedre forbindelser til havnene skal gjøre det lettere for produsenter i innlandet å nå eksportmarkedene.
Satsingen skal dermed både støtte egyptisk produksjon og trekke mer internasjonalt transittgods gjennom landet. Containertransport inngår, men kildene gir ikke et detaljert bilde av hvilke varer eller volumer som skal transporteres på det nye jernbanenettet.
Et sentralt prosjekt er det elektrifiserte nettet som Siemens Mobility, Orascom Construction og Arab Contractors bygger. Kontrakten fra 2022 omfatter rundt 2000 kilometer fordelt på tre linjer, med både person- og godstrafikk.
Den første linjen er 660 kilometer lang og forbinder Ain Sokhna ved Rødehavet med Alexandria og Marsa Matrouh ved Middelhavet. Den har vært omtalt som en «Suezkanal på skinner» siden 2021.
Godslokomotivene skal kunne trekke 1200 tonn i opptil 120 km/t, ifølge Siemens. Godstrafikken vil dermed ha lavere hastighet enn høyhastighetstogene for passasjerer.
Prøvedrift på deler av linjen er varslet i oktober 2026. Myndighetene sikter mot passasjerstart i juli 2027, men en startdato for ordinær godstrafikk er ikke bekreftet.
Suez Canal Authority er involvert i korridorsatsingen. Ifølge Egypts maritime transportsektor har myndighetens leder deltatt i oppfølgingen av Sokhna–Dekheila-korridoren og en containerterminal for jernbane.
Begrenset relevans for norske vareeiere?
At satsingen er strategisk viktig for Egypt, er åpenbart. Men per nå er det vanskelig å se de helt store gevinstene for norske vareeiere. På papiret kan naturligvis landbroen på sikt gi en ekstra transportmulighet dersom selve Suezkanalen blokkeres - slik som skjedde med Evergiven i 2021. Da kan tidskritisk gods i prinsippet fraktes med tog mellom Rødehavet og Middelhavet, fremfor å sendes rundt Kapp det gode håp.
Det kan gjøre transportkjeden mer robust, men det er grunn til å stille spørsmålsteng til hvor mye dette vil ha å si for norske vareeiere. Jernbanen har langt mindre kapasitet enn sjøveien. Omlasting mellom skip og tog i begge ender krever dessuten terminalkapasitet og samordnede avganger.
Det er også viktig å påpeke at landbroen ikke løser alle sårbarhetene. Skip fra Asia til Ain Sokhna må normalt fortsatt gjennom Bab el-Mandeb og Rødehavet. Dersom sikkerheten der hindrer trafikken, vil omveien rundt Afrika fortsatt være ruten som blir valgt.
