På tide å åpne den magiske svarte grenseboksen

Det er kaos på våre flyplasser når folk igjen vil ut i verden etter pandemien, noe flyplasser og reiselivsnæringen ikke trodde var mulig.

Terminalene permitterte folk under pandemien og nå kan de ikke på kort tid få de tilbake - spesielt med tanke på sikkerhetskravene til ansatte i denne bransjen. I Europa er underbemanningen på våre flyplasser foran sommer- og ferietider – ofte mer enn femti prosent, så dette er problemer vi må leve med lenge.

Men handel og varestrømmer lider også. Gjennom en rekke samvirkende faktorer som Covid-pandemien, begrenset fraktkapasitet, flaskehalser på grensene og underbemanning, lider internasjonal handel av økende kostnader og lange behandlingsprosesser.

Vi optimaliserer logistikk og varestrømmer fra produksjon til grense, fra grense til mottaker. Hva som skjer ved grensen er fortsatt et mysterium, en svart boks uten innsyn.

Dette er et problem når varer i integrerte verdikjeder, om lag sytti prosent av verdenshandelen, i dag kan krysse grenser fire til fem ganger i løpet av bare én produksjonssyklus.

Hva skjer da ved grensen som gjør at det noen ganger tar to timer, noen ganger to dager eller i verste fall to måneder – for gods å passere? I tillegg er det ofte helt uforutsigbart hvor lang tid leveringen vil ta, i stedet varierer ventetiden på samme vare fra samme leverandør til samme mottaker fra gang til gang.

Det som gjør grensen komplisert er at en rekke ulike aktører, myndigheter og andre, håndterer en lang rekke formaliteter og oppdrag, kontroller og tilsyn. Det er land hvor mer enn tretti myndigheter må godkjenne levering av en vare ved import. I de fleste saker og land er det tre til fire myndigheter involvert.

Myndighetene utfører de oppgavene vi som innbyggere ønsker å ha gjort, som å kreve inn toll og skatt for å finansiere skole, omsorg og pleie eller sikre beskyttelse mot ulovlige varer. De gjør det på en mer eller mindre bra måte.

Det største problemet er at dette vanligvis skjer uten full åpenhet og med manglende koordinering. Men det behøver ikke å være slik.

I dag finnes det internasjonalt velprøvde modeller for å åpne opp den svarte grenseboksen og koordinere det som skjer ved grensene. I moderne grenseforvaltning basert på risikovurderinger flyttes kontroller og inspeksjoner bort fra grensen til tider og steder som unngår forsinkelser og unødvendige kostnader.

Det handler om å gjøre internasjonal handel digital og innføre et økosystem av tillatelser, der virksomhetene som har riktig kompetanse og systembaserte rutiner blir en integrert del av myndighetenes kontrollrutiner i en partnermodell.

Dette er mulig å gjøre i dag. Landet som blir først og best vinner.

Men næringslivet må også bidra. Tillit får man ikke uten videre, det er noe man opparbeider seg ved handling og rett kompetanse, at du samarbeider med de rette partnerne i logistikk- og verdikjeden – og ved å dokumentere reglene som gjelder (Compliance Management) over tid.

I dag vet vi at mer enn tjue prosent av problemene og forsinkelsene som finnes ved grensene skyldes dårlig kvalitet i bedriftenes tollhåndtering, for eksempel feil HS-klassifisering.

Dette er noe alle bedrifter kan gjøre noe med i dag for å unngå køer, forsinkelser og økte kostnader. Tvert imot er det penger å tjene direkte, da globale selskaper i snitt betaler fem til syv prosent for mye toll.

Vi innbyggere og forbrukere merker også grenseproblemene for handel gjennom stigende priser og butikkhyller som noen ganger gaper tomme. Det kan ta opptil ett år å få en bil levert og samme vare som bestilles på Internett kan ta dager eller måneder å komme hjem avhengig av leverandør. Hva skiller disse ulike scenariene? Hva gjør noen selskaper mer vellykkede under disse nye utfordringene?

Vi vet. De som leverer raskt og sikkert har kontroll over sin logistikk og verdikjede. De eier sine data og sin informasjon. De har dokumenterte rutiner. De er klarerte av myndighetene basert på dokumenterte meritter. Det er fra disse selskapene vi handler neste gang. Ikke av de andre.

La oss åpne den svarte boksen, en gang for alle. Det er på tide. Internasjonal handel driver frem velstand, vekst og fattigdomsbekjempelse.

Vi kan gjøre global handel digital og miljøvennlig, i en ny versjon – Global Trade 2.0.

Neste artikkel i Logistikk Inside vil handle mer om dette og hvordan Norge, norsk næringsliv og Skandinavia kan bli Global Trade 2.0 Champions!

God sommer til alle lesere! Vi sees til høsten.