Serverer krill fra Sørishavet til hele verden

Azhar Akhtar, Vice President Supply Chain Operations, er mannen som holder styr på de globale forsyningskjedene, og vi treffer ham i konsernets hovedkvarter på Lysaker sammen med kommunikasjonsdirektør Tormod Sandstø.

Kort om krill

Krill er en gruppe rekelignende virvelløse dyr og finnes i alle hav i verden. De er en viktig art nær bunnen av næringskjeden, fordi de spiser plante- og dyreplankton, og omdanner dette til en form som passer for mange større dyr, og utgjør sådan en betydelig mengde biomasse til disposisjon for predatorer. De fleste artene holder seg på dypt vann om dagen, og stiger opp nærmere overflaten om natten.

Kommersiell krill-fiske er utbredt i områdene rundt Japan og i Sørishavet. Mesteparten brukes i landbruk og akvariefôr, som åte innen sportsfiske, eller i pharmaindsutrien.

Kilde: Wikipedia

Et særtrekk ved Aker BioMarine (ABM) er deres kontroll over verdikjeden fra fangst til forbruker. La oss starte i det stormfulle Sørishavet.

– Vårt selskap har tre spesialutviklede båter for fangst av den lille krillen i Sørishavet, forteller Azhar. Krillen finnes i hav over hele verden. Men kun i Sørishavet opptrer den i stimer som gjør fangst industrielt mulig og kommersielt lønnsom.

– Så vidt vi har lest oss opp inneholder krill ca. 85 prosent vann. Mye dødvekt å frakte?

– Ja, men vi foredler krillen til mel om bord i fiskebåtene våre og «koker» bort veldig mye av vannet. Gjennom prosessering av krill ender vi til slutt opp med produktet vårt som er mel. Som blir sendt fra Sørishavet til Montevideo (Uruguay) i sekker på 25 eller 500 kg.

– Hva gjør dere bedre enn konkurrentene?

– Foruten foredlingen om bord har vi et eget fraktskip som går i skyttelfart mellom Sørishavet og vår logistikkhub i Montevideo i Uruguay i Sør-Amerika. Derfor kan vi fiske sammenhengende over ti måneder i året, mens konkurrentenes fiskebåter bruker mye tid på å frakte krillen til nærmeste logistikkhub – og på tilbakereisen.

– Krill er framfor alt mat for hvaler. Hva med faren for overfiske?

– Hvor mye krill vi og konkurrentene kan ta ut er strengt regulert av den internasjonale organisasjonen CCAMLR.

– Og, fletter Tormod Sandstø inn, – bestanden av krill i havene er faktisk økende.

– Nytt er for øvrig selskapets dronefartøy som patruljerer Sørishavet og fungerer som et mobilt Meteorologisk institutt.

Fra Montevideo til verdensmarkedet

Fra logistikkhuben i Montevideo går mer enn 60.000 tonn krillmel og ingredienser ut til verdensmarkedet årlig, eller cirka 3000 containere, forklarer Akhtar.

– Det er travelt når fraktskipet vårt med 12.000 tonn krillmel legger til kai. Det kan fort bli 50 lastebiler som liner opp for å sørge for at skipet tømmes innen maksimalt 72 timer. Her må alt være på plass. Om for eksempel en sjåfør mangler riktig sertifikat for å få inn godset på terminalen kan det føre til en stopp som forplanter seg gjennom resten av lastebilkøen Og at ruteplanen for fraktskipet ryker.

De to hovedmarkedene – som stadig utvides

Per i dag har ABM grunnleggende to hovedmarkeder, et volummarked (ca. 88 prosent av tonnasjen) som utgjør akvakultur og dyrefôr – og særlig til oppdrettsanlegg. I tillegg finnes helsekostmarkedet med omega 3-rike krillkapsler (ca. 11 prosent av volumet). For dette markedet har ABM en egen spesialfabrikk i Houston i USA som produserer både merkevarer og ingredienser. Med to så ulike markeder blir også «time to market»-forventningene til kundene forskjellige. Da er det desto mer bemerkelsesverdig at AMB til begge hovedmarkedene langt på vei evner å bruke standardiserte lastbærere (containere) og sjøtransport. Hemmelighetene her er nøye planlegging, godt datagrunnlag og nitid oppfølging

Interessant for oss nordmenn, er selskapets etablering av en ny fabrikk i Ski. Den har som mål å forsyne markedet med en ny type sportsdrikk.

Hvordan håndtere helsebyråkratiet og være konkurransedyktig?

Ikke bare er krillproduktene underlagt strenge helsekontroller. De er også klassifisert som farlig gods ifølge IMO (International Maritime Organisation). Det innebærer at godset ikke kan fraktes av hvem som helst og med hva som helst.

En lettelse for næringslivet – en boost for havna

HUSØY: Mattilsynets tilstedeværelse i Haugesund gjør logistikken langt smidigere for importører på Vestlandet.

– Vi har hatt våre utfordringer, forteller Azhar, som bla minnes en forsendelse som ble stående tre uker i Rotterdam fordi helseinspektørene ikke kunne bli enige seg imellom om hva som var rette dokumenter.

– Men, tilføyer han, nå har vi fått til en svært konkurransedyktig avtale med Mattilsynet etter at de etablerte seg i Haugesund. Her får vi ordnet med klarering og utstedelse av helsesertifikater for salg i Norge og til hele EØS-området i løpet av to dager.

For andre markeder, for eksempel for gods som går via lagerhubene i Shanghai i Kina og Chennai i India, må ABM påregne helseinspeksjoner for hver forsendelse og krav om originaldokumentasjon – på papir. Selskapet trekker her veksler på at de via inspeksjonsfirmaet Nofima i forkant kan forsyne helseinspektøren – og kundene – med detaljert produktinformasjon.

Emballering, merking og transportører

Forsendelsene, og særlig til fôrmarkedene, går enten i storsekker, hver på 500 kilo, eller i «småsekker» på 25 kilo, sistnevnte fortrinnsvis til mindre oppdrettere i Asia. Hver sekk er forsynt med QR-kode slik at de lett kan spores.

– Vi inngår ny hovedavtale for transport hvert år, sier Akhtar. 

For å komme i betraktning her må tilbyder ha et globalt nettverk og lokal tilstedeværelse samt være konkurransedyktig både når det gjelder å følge opp bestillinger, avgangs- og ankomsttider.

Og han tilføyer: For oss er det ikke nok bare å ha en dedikert kundekontakt. Vi insisterer også på å ha en direktelinje til ledelsen hos logistikktilbyder, som for tiden er Kuehne+Nagel.

Internasjonale forsyningskjeder – og plan B – eller C

Akhtar holder et lite foredrag for meg om selskapets kobling til datavarehus, bruk av sporingsteknologi og i det siste eksperimentering med kunstig intelligens for å forbedre kontrollen av forsyningskjedene.

– Like fullt, minst en gang i uka oppstår det situasjoner som gjør at vi, på tross av alle gode planer, må sette oss ned for å finne alternative løsninger på utfordringer som har oppstått.

– Hvordan går dere da fram?

– Vår customer care avdeling er det «siste» ledet i verdikjeden som har dialog med kunden. Ford de har hyppig kommunikasjon med kunden gjør det oss mer robuste, slik som ved leveranseforsinkelser i kjølvannet av koronaen.

– Hva med plan B – eller C?

– Du må alltid ha en plan B – og i verste fall en plan C. Dette jobber vi stadig med, blant annet ved å simulere ulike fremtidsbilder (scenarioer).

– Personlig har jeg nok også den fordelen at jeg er så drillet i strategisk tenkning at jeg evner å skille mellom stort og smått, også når situasjonen blir stressende, avslutter Akhtar