Omflakkende terminal har sikret fremtiden med nytt anlegg på Gardermoen

Med en omsetningsvekst fra 12,7 til 53,2 millioner og terminalareal fra 1250 m² til 14.000, har Terminal 1 opplevd en formidabel vekst fra 2020 til 2023. Endelig har nå har selskapet sikret seg en langsiktig base på Gardermoen i Brages veg 6 og 12.

Fra oppstarten var i forbindelse med PostNords feilslåtte satsing på sjømat. Først holdt Terminal 1 til i Knud Bryns vei på Risløkka i Oslo, før reisen videre gikk til Gneisveien på Berger i 2017. Deretter ble det flytting til Nor-logs gamle terminal på Alfaset. Men alle steder har Terminal 1 måttet flytte etter kort tid. Først da Oslo Sea Food Center skulle inn i Knud Bryns vei, så da Thermo-Transit skulle overta Gneisveien og til sist da Posten ville overta terminalen på Alfaset.

– Vi flyttet fra Gneisveien i april 2023. Da drev jeg nesten ett år og forhandlet om utgangen på den leiekontrakten. Da er det livsfarlig å være liten og alene, forteller Pål Marius Skipperud, han er deleier og daglig leder i Terminal 1.

Tidligere var han eneeier, men redningen for Terminal 1 kom gjennom at Skipperud solgte 65 prosent av selskapet til Nor-log. Nå driver Terminal 1 to terminaler på Gardermoen, i Brages vei 6 og 12.

Eksporterte litt mindre sjømat, men til høyere verdi

I førstnevnte lokale, som Nor-log har fremleiet til Terminal 1, har Terminal 1 frysehotell, terminal for «fly-fisk» og kjølelager for næringsmidler og matvarer. I Brages vei 12 der Terminal 1 selv er leietaker, driver Terminal 1 crossdocking av fersk fisk for det europeiske markedet.

Endelig hadde nemlig Terminal 1 stang inn, da de flyttet inn i det som tidligere var Mowis terminal.

– Flyttingen til Gardermoen ble mulig da Mowi valgte å flytte sin drift til «The World». Dette har gitt Terminal 1 en unik mulighet til å etablere seg med langsiktige kontrakter, sier Skipperud, og snakker om World Seafood Center noen hundre meter lenger nordvest i næringsparken på Gardermoen.

Endelig langsiktighet

Det betyr at Terminal 1 nå endelig kan slå litt rot med bedre forutsigbarhet.

– Her har vi tegnet en 10 årskontrakt med opsjon på fem til. Dette er «by far» det mest optimale bygget for den type drift vi driver med, med tanke på antall ramper, utforming, uteområde og ikke minst lokasjon, sier Skipperud, som også er klokkeklar på at lokasjonen er helt riktig.

– Om fem år er Gardermoen supersentralt. Den næringen som blir bygget opp her nå, jeg tror det kommer bare større og større aktører. Jeg tror at dette kan bli et solid logistikksentrum. Nå er vi der vi skal være, både geografisk og forretningsmessig, mener han.

Flyttingen har gjort at Terminal 1 kan fortsette omsetningsveksten. Skipperud forteller at topplinjen i 2024 ender på pluss/minus 80 millioner kroner.

– Vi er fortsatt et lite hjul i det store maskineriet, men med de siste to års utvikling er vi blitt en stor aktør på terminaldrift på rene crossdocking-tjenester. Vi har gått fra 10–12 ansatte, til at vi nå med stort og smått er rundt 75 med deltid og innleid kapasitet, sier Skipperud.

Forsiktig vekst i 2025

Fremover ser han for seg at Terminal 1 skal vokse jevnt og bærekraftig.

– For 2025 har jeg lagt opp til en forsiktig vekst på rundt fem prosent. Nå skal vi vokse sakte, men bærekraftig. Vi skal utnytte potensialet som finnes i avdelingene, sier Skipperud.

Dette innebærer blant annet å optimalisere driften, effektivisere styringssystemene og forbedre informasjonsflyten – samt å bruke døgnets 24 timer bedre.

– Vi har alltid hatt størst trøkk på morgenen, og det kommer vi fortsatt til å ha. Men vi skal utnytte døgnet bedre og vil kjøre nattskift, forteller Skipperud.

I snitt lastes og losses det 150 biler hver dag på terminalen. Utfordringen ligger i at oppdragsmengden varierer kraftig mellom ulike tider på døgnet og ulike sesonger.

– Ser vi på året har vi god kapasitet. Men i ekstremmånedene sliter vi som alle andre. Du har toppene som stopper mye av veksten du kunne tatt på deg, med perioden august til november som den mest hektiske, sier Skipperud.

Vurderer andre sektorer

Han åpner for at Terminal 1 kan tilby tjenester til nye kunder og sektorer.

– Det er et interessant spørsmål når vi har kommet dit vi er kommet, med tanke på hvilke muligheter selskapet har til å vokse inn i andre sektorer og å bli en mer helhetlig aktør. Jeg tror vi inntil videre skal forholde oss til næringsmidler, men å bli en aktør som de ulike bransjene kan spille ball med, er det vi håper på, sier Skipperud.

Med nye lokaler, langsiktige avtaler ser Terminal 1 ut til å ha lagt et solid grunnlag for fremtiden, med mulighet for å vokse og utvikle seg som logistikkpartner for eksisterende og nye kunder.

Fra arkivet:

Det lille hjulet i laksemaskineriet