Håpet om en storskala retur for containerflåten til Rødehavet i 2026 er i ferd med å knuses. Helgens militære operasjoner og påfølgende gjengjeldelsesaksjoner fører til en ytterligere våpnisering av handelen, konstaterer sjefanalytiker Peter Sand i det norske analyseselskapet Xeneta.
For norske importører og logistikkaktører som venter på vareflyt fra Sørøst-Asia, betyr dette at den lengre ruten rundt Kapp det gode håp forblir normalen. Rederier som Maersk og CMA CGM har allerede begynt å reversere sine beslutninger om å returnere til Suezkanalen, og prioriterer nå sikkerheten til mannskap og skip fremfor kortere transittider.
Kapasitetspress og rateutvikling
Analysen fra Xeneta, som primært tar for seg containertrafikk, viser at de lengre seilingsdistansene alene absorberer rundt 2,5 millioner TEU av den globale kapasiteten. Dette legger et vedvarende press på flåten. Selv om spotratene fra Kina til Nord-Europa har sunket med 23 prosent siden starten av 2026, ligger de fortsatt 48 prosent høyere enn før krisen startet i desember 2023.
Sand påpeker at ratene på de store globale handelsrutene vil fortsette å svekke seg, men de vil ikke falle så hardt som tidligere forventet.
- Siden returen til Rødehavet nå virker usannsynlig ut året, vil ikke den frigjorte kapasiteten som kunne ha ført til et ratekollaps, bli tilgjengelig for markedet.
Kaos i Persiabukten
Mens fokus lenge har vært på Rødehavet, skaper eskaleringen nå ny usikkerhet i Persiabukten. Skip som tidligere har seilt upåvirket i området, vil nå forsøke å unngå regionen. For destinasjoner som De forente arabiske emirater (UAE) og storhavnen Jebel Ali finnes det ingen reelle maritime alternativer dersom tilgangen blokkeres.
Dersom rederiene ser seg nødt til å droppe anløp i Persiabukten til fordel for lossing ved alternative havner og videre transport på vei, vil det skape alvorlige forstyrrelser og lokal havneopphopning. Selv om dette har mindre global betydning enn Rødehavs-krisen, vil det ryste de regionale forsyningslinjene kraftig.
