Se Gartners rangering over verdens beste innen supply chain 

Gartner har en egen Master-liste med fem selskaper som er i en "egen liga", og som år etter år utmerker seg innen forsyningskjede-ledelse. Fire av fem selskaper på Master-listen er amerikanske; Amazon, Apple, P&G (Procter & Gamble) og McDonalds. Det siste selskapet har hovedkontor i Storbritannia: Unilever.

Master-kategorien ble opprettet i 2015 for å fremheve selskaper som konsekvent har vist en eksepsjonell evne til å håndtere sine respektive forsyningskjeder, og som ellers ville dominert topp 25-listen år etter år. Ved å flytte dem til en egen kategori, gir Gartner rom for å anerkjenne andre bedrifter og gi dem muligheten til å bli fremhevet i Top 25.

Fransk på topp i en USA-dominert kåring

Å kåre verdens 25 beste selskaper innen supply chain er mildt sagt en krevende øvelse. Like fullt gjør selskapet Gartner hvert år et helhjertet forsøk, og presenterte nylig for 20. år på rad sin toppliste.

Der konstaterer vi at det er franskeide Schneider Electric som troner helt på topp og at amerikanske selskaper kommer svært godt ut av rangeringen. Hele 13 av 25 selskaper er selskaper med hovedkontor i USA, deriblant hele syv av de ti øverste plassene.

Prestisjetung, men kritisert kåring

Gartners årlige rangering av Supply Chain Top 25 er en prestisjetung kåring, men det er på sin plass å påpeke at den også hvert år blir gjenstand for kritikk. 

Det er nok god grunn til å berømme de selskapene som havner på listen, men det er samtidig god grunn til å hevde at svært mange gode (og bedre?) selskaper blir forbigått når Gartner lager sin rangering. 

Blant annet kritiseres Gartner for manglende transparens med hensyn til metodikken bak rangeringen. Dette gjør det vanskelig for selskaper og observatører å forstå nøyaktig hvordan rangeringen blir til. 

Rangeringene har også en tendens til å favorisere selskaper fra Nord-Amerika og Europa, mens selskaper fra Asia og andre deler av verden ofte er underrepresentert, til tross for deres betydelige bidrag til global forsyningskjedeledelse.

Et annet ankepunkt som ofte brukes mot kåringen er at rangeringen påvirkes av selskapers generelle markedsomdømme snarere enn spesifikke forsyningskjedeprestasjoner, noe som bidrar til at selskaper med sterk merkevareidentitet rangeres høyere enn de faktisk fortjener. Dette sammenfaller med at rangeringen har en tendens til å favorisere store, etablerte selskaper som allerede har betydelige ressurser. Små og mellomstore bedrifter, som kan være innovative og effektive, får ofte mindre oppmerksomhet. 

Kritikere påpeker også at rangeringen ikke tilstrekkelig vektlegger innovasjon innen forsyningskjeder. Selskaper som er i forkant med nye teknologier eller prosesser kan bli oversett dersom de ikke også viser sterke finansielle resultater.