"Mobilitet 2040"
- Vi må tenke smartere om vi skal løse utfordringene
- Vi klarer ikke å bygge oss ut av samferdselsutfordringene frem mot 2040, så vi må tenke smartere og ta i bruk ny teknologi.
Ordene tilhører Are Kjensli. Vi får tak i NHO Logistikk og Transports administrerende direktør på telefon i et ledig øyeblikk under Godskonferansen 2024 i Bodø, der han blant annet var invitert for å snakke om fremtidens grønne godskorridorer.
I det hele tatt er det mye av jobben til Kjensli og kollegene i NHOLT som går med til samferdselspolitikk. For et land med store avstander internt, ofte lang avstand til utenlandske markeder, og en krevende topografi, er samferdsel et tema som alltid vil være en av de viktigste rammevilkårene for næringslivet. Opptredenen denne uken i Bodø er sånn sett bare en del av et større bilde. Og stort større bilde enn det som tegnes opp i rapporten «Mobilitet 2040 – Fremtidens mobilitet for Norge», finner man ikke den norske samferdselsdebatten.
Forrige uke overleverte han hovedrapporten til Sigbjørn Gjelsvik (Sp), leder av transportkomiteen på Stortinget.
Får en sentral plass hos NHO under Arendalsuka
Rapporten var i utgangspunktet et initiativ fra NHO Logistikk og Transport, og de har dratt mye av lasset, men Kjensli påpeker at de også har fått nyttig drahjelp fra NHO sentralt, de andre samferdselsorganisasjonene i Næringslivets Hus (NHO Luftfart og NHO Sjøfart) og Abelia (NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter).
- Vi har brukt mye tid og ressurser på denne rapporten, og overrakte en forrapport til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under Arendalsuka i fjor. Og under årets samling i Arendal i august kommer vi til å bruke mye tid på å fronte denne hovedrapporten på ulike arenaer, forteller Kjensli.
Han er klar på at dette ikke er en rapport som kan legges i en skuff av politikerne eller næringslivet selv.
- Rapporten sier ikke bare noe om utfordringene og hvordan de kan løses. Den er også en daglig påminnelse om hva slags mentalitet og innstilling man må ha til det å adoptere ny teknologi og til å våge å tenke nye tanker, sier han.
- Vi vil følge opp dette arbeidet i tiden fremover, og prøve å påvirke så godt vi kan slik at teknologiadapsjon og forskning som kan komme næringslivet til gode kommer høyere opp på dagsordenen hos politikerne, sier han.
Mindre penger til investeringer – økt transportbehov
- Når det spås et mye større transportbehov i 2040 – både for gods og passasjerer tror TØI at det vil bli en økning på opp mot 30 prosent fra i dag – så sier det seg selv at det ikke nytter å møte dette økte mobilitetsbehovet med gravemaskiner og økte investeringer innen samferdsel. Allerede i dag er kapasiteten sprengt mange steder. Løsningen må man finne via ny teknologi, nye måter å tenke arealbruk på og innovasjon. Vi må rett og slett tenke smartere rundt mobilitet for både gods og kollektivtransport enn det vi har gjort til nå, fastslår Kjensli.
- Har du noen eksempler på innovasjon og ny teknologi du tror vil være en sentral del av morgendagens løsninger for godstransporten?
- Det skjer mye. Allerede i dag kan et selskap som Aviant levere pizza med drone i Trondheim-regionen. Det er lett å se for seg at droner kan bli en større del av fremtidens transportsystem for visse type transportoppdrag. Droner er et perfekt eksempel på teknologi som kan løse forskjellige typer transportoppdrag uten at det er behov for nevneverdige investeringer i ny infrastruktur. Jeg sier ikke dermed at alt skal bli sendt med droner om 15-16 år. Det er ikke så «enkelt», i godstransporten er det mange løsninger som må virke sammen, der «gamle» og nye løsninger kombineres, sier Kjensli.
Og peker på at det også innen autonom transport er mulig vi står foran store gjennombrudd. Det er ikke lenge siden Asko sjøsatte sine autonome sjødroner i Oslofjorden. Nye prosjekter ventes å sprette opp i nærskipsfarten i årene som kommer, samtidig som det legges store ressurser internasjonalt i å «knekke koden» for autonom godstransport på vei. Det kan bli en gamechanger.
- Vårt hovedpoeng er at det er viktig å være åpne for å ta i bruk ny teknologi samtidig som man fortsetter å utforske nye muligheter. Vi er glade for at regjeringen i den nylig fremlagte Nasjonale transportplanen ønsker å sette av mer penger til forskning og utvikling. Det er en god start, men vi er fortsatt ikke i mål. Og det som er viktig for oss, er at det gjennomføres forskning som også kan komme næringslivet til gode, understreker Kjensli.
Smartere og mer fleksibel utnyttelse av areal
NHO-direktøren er en teknologioptimist, og tror det ligger mye potensial i digitalisering og AI, men understreker at man kan finne nye løsninger også ved å tenke helt nytt, for eksempel om arealbruk.
- Man kan se for seg at et areal kan brukes som omlastingsterminal for gods på natten, som handikapp-parkering på dagtid og som uteservering på tidlig kveldstid. Slike praktiske flerbruksløsninger kan man finne mange av. Mitt hovedpoeng er at det kan være mye å hente på å ikke låse seg inn i gamle strukturer. Man må være åpen for at det ikke er sikkert at måten man «alltid» har gjort ting på er den riktige om 10-15-20 år, avrunder han.
