I månedens bidrag tar Insides faste transportadvokat for seg NHO LT-medlemmenes jevnlige henvendelser knyttet til forståelsen og bruken av NSAB. Det kan derfor være på sin plass å si noe om hvordan disse transportrettslige reglene fungerer i praksis.
Camilla Raastad, advokat, NHO Logistikk og TransportCamillaRaastad, advokat, NHO Logistikk og Transport
PublisertSist oppdatert
Annonse
Fakta: Camilla Raastad
Advokat Camilla Raastad (47) kjenner bransjen og NHO LTs medlemsbedrifter svært godt etter snart 20 års erfaring fra bransjen. Hun arbeidet tidlig på 2000-tallet som advokat i daværende LTL, og har siden 2017 vært tilbake i administrasjonen i NHO LT. Raastad drev i mange år egen advokatpraksis med hovedsakelig bedrifter i transport- og logistikkbransjen som klienter. Hun har bemerket seg som en sentral og dyktig juridisk støttespiller for bransjen, og arbeider til daglig hovedsakelig med transport-rett, toll og forretningsjuridisk bistand til NHO LTs medlemmer.
Nordisk Speditørforbunds Alminnelige bestemmelser (som forkortes NSAB) er en standardavtale som er utarbeidet i fellesskap av Nordisk Speditørforbund og Transportbrukernes Fellesorganisasjon.
NSAB bygger på transportretten, og er strømlinjeformet til forholdet mellom en logistikkbedrift og en transportkjøper.
Et forhold som tidvis skaper utfordringer, er en utbredt oppfatning av at NSAB har større nedslagsfelt enn standarden faktisk har.
Når speditøren opptrer som kontraktspart, er det først og fremst reglene i sjøloven, vegfraktloven og luftfartsloven som kommer til anvendelse på forholdet mellom speditøren og kunden.
Transportansvarsreglene i NSAB er derfor ikke relevante der det finnes ufravikelige lovregler.
Dette fremgår uttrykkelig av den såkalte nettverksbestemmelsen i NSAB § 2. Denne regelen innebærer blant annet at speditøren, når han har fraktføreransvar, ikke kan få et større ansvar enn det han kan få tilbake gjennom regress mot utførende transportør.
Det er imidlertid mange forhold som transportlovene ikke regulerer, og da kommer NSAB inn som et supplement.
I tillegg er NSABs transportansvarsregler relevante der det er snakk om kombinerte transporter som ikke er dekket av noen lovregler overhodet.
Standardavtalen bygger videre på de konvensjoner som gjelder for transport og lagring innenfor vei, sjø, bane og fly.
Det skjer jevnlig at vi blir møtt med at NSAB 2015 ikke regulerte forholdet mellom en medlemsbedrift og deres kunde fordi regelsettet ikke uttrykkelig er akseptert av sistnevnte.
Det foreligger imidlertid langvarig og sikker høyesterettspraksis som gang på gang fastslår at NSAB er å anse som et "agreed document".
I dette ligger at domstolene legger bestemmelsene i NSAB til grunn som allment aksepterte bransjevilkår.
NSAB er en god standardavtale som bør benyttes i størst mulig grad fordi;
NSAB innebærer en ansvarsregulering i en standardkontrakt fremkommet gjennom forhandlinger mellom organisasjoner som er representative for spedisjonsbedriftene og kundene.
NSAB 2015 gir mange fordeler for kjøperne av spedisjonstjenester (speditøren har et strengt profesjonsansvar, speditøren har bevisbyrden for at kontrakten blir oppfylt på en omsorgsfull måte og at han ikke kan klandres for skade, tap eller forsinkelse mm)
Ansvarsreguleringen bygger på en avveining av de motstridende interessene som gjør seg gjeldende.
Og sist, men ikke minst, er hensynet til forutberegnelighet og klare og enkle regler viktig i all forretningsdrift.
