Makroøkonomi:
Prisvekst på 5,5 prosent i 2023
Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) for 2023 var bemerkelsesverdig høy. Veksten var i stor grad drevet av prisøkning på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, mens strømprisene hadde en dempende effekt på den generelle prisveksten fra 2022 til 2023.
Til tross for strømprisenes dempende effekt, viser årsveksten seg å være uvanlig høy, på 5,5 prosent, viser tall fra SBB.
Året vi har lagt bak oss var nok et spesielt år når det gjelder prisvekst. I et historisk perspektiv steg prisene uvanlig mye. I motsetning til året før, da prisveksten økte kraftig for de fleste varer og tjenester som husholdningene kjøper, var bildet litt mer sammensatt i 2023.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) gikk opp med hele 6,2 prosent fra 2022 til 2023. Det knuser oppgangen på 3,9 prosent i 2022, som også den gang var det høyeste målt siden beregningene startet i 2001. Differansen mellom KPI og KPI-JAE betyr at energivarer og avgiftsendringer samlet bidro til å dempe veksten i KPI med 0,7 prosentpoeng.
Høy prisvekst, men avtok gjennom året
Prisveksten i 2023 begynte høyt med en tolv måneders endring i KPI fra januar 2022 til januar 2023 på 7,0 prosent. Imidlertid avtok denne gradvis i løpet av året og endte på 4,8 prosent i desember. I første halvdel av året holdt prisveksten seg relativt stabil på rundt 6 prosent sammenlignet med året før. Høyere priser på energivarer som strøm og drivstoff hadde bidratt til å øke prisene betydelig i 2022 og tidlig i 2023.
Den andre halvdelen av 2023 var preget av lavere energipriser sammenlignet med året før, noe som resulterte i en avtagende prisvekst. Det er viktig å merke seg at selv om prisveksten avtok, betyr ikke det nødvendigvis at prisene gikk ned. Tvert imot, prisveksten gjennom året har vært betydelig, spesielt hvis man ser bort fra energiprisene.